I slutten av 1850-årene kom det flere norske familier og voksne ugifte til Bosque langs Cleng Peerson-kjeden fra Midtvesten. De fleste kom fra den norske morkolonien i Fox River i La Salle County i Illinois. De hadde sine kulturelle røtter i vest-Norge og snakket vestnorske dialekter. Tre brødre med etternavnet Skimmeland i Norge og Skimland […]
Flere vestlendinger kom langs Peerson-kjeden fra Midtvesten til Texas Les mer »
Da den tidligere storbonden Poul Poulson fra Stange i Hedmark dukket opp blant hedmarkingene i Bosque County, Texas, i 1857, hadde han et rykte både i Hedmark og blant hedmarkingene i Bosque. I den genealogiske delen av Norge i Texas listet Derwood Johnson nokså tørt opp at Poul Poulsen Vik (Poul Poulson) kom til Bosque
Storbonden Poul Poulson fra Vik i Hedmark bosatte seg i Bosque County, Texas, i 1857 Les mer »
Christian Grøgaard fra Lillesand utvandret til øst-Texas i 1845 med hele sin familie. Han var sønn av Hans Jacob Grøgaard, en kjent prest i Vestre Moland sogn. I september 1825, tjuefem år gammel, giftet Christian seg med Thomine Ellefsen, datteren til en skipskaptein. Før familien emigrerte til Texas i 1845, fødte Thomine tolv barn. To
Grøgaard-familiens tragedie i øst-Texas Les mer »
I 1887 bodde det 1958 norskfødte i Texas. Av disse bodde 1247 eller to tredjedeler i Bosque County og nabo-countyer. Flertallet hadde utvandret fra kommunene Løten, Stange, Romedal og Elverum i Hedmark. Sammenlignet med andre europeiske immigrantgrupper var det få norske i Texas. Tyske, polske og tsjekkiske immigranter opprettet i langt større utstrekning sine egne
Hedmark-dialekten dominerte i Bosque County, Texas, til langt inn i det 20. århundre Les mer »
Even Paulsen Røhne fra Tomteri-eie i Romedal i Hedmark vokste opp i en fattig familie. I 1871 undertegnet han en arbeidskontrakt med norsk-texaneren Hendrick Dahl i Norse-distriktet i Bosque County, Texas. Da var Even 23 år gammel. Ifølge folketellingen for Romedal sogn i 1865 hadde hans 45 år gamle mor Marthe Eriksdatter vært enke i
Evan Rohne fra Romedal, Hedmark, gjorde det godt i Bosque County, Texas Les mer »
I gruppen emigranter som dro fra Åmli i 1846 var også tjuefire år gamle Aslak Nelson Smeland fra Smeland-gården i den øvre enden av Gjøvdal, vest for Åmli og nord for Tovdal. Aslak var nest eldste sønn.[1] Selv om han ikke hadde fått større skolegang, var han en kløpper i regning og skriving. Før han
Aslak Nelson fra Gjøvdal i Åmli prestegjeld Les mer »
Cleng Peerson fikk kolera sommeren 1849, men overlevde. Han forlot den svenske sekten i Bishop Hill og søkte rekonvalesens blant venner i Fox River i La Salle county. Høsten 1849 bestemte han seg for å reise til Texas i håp om å kunne finne et godt sted for en ny norsk koloni der. Peerson visste
Cleng var første gang i Texas i 1849/1850 Les mer »
Salve Knudson ble født på den avsidesliggende gården Kasim i Øvre Ramse i Tovdal, Åmli prestegjeld, i september 1803. Gården hadde vært i familiens eie i generasjoner. I 1826 overførte faren gården til Salve. Fire år senere, i april 1830, giftet han seg med 22 år gamle Asborg Kittelsdatter. Hun var født i 1808 og
Mannen med «Amerika-feber» – Salve Knudson fra Åmli prestegjeld Les mer »
Den 16. mai 1850 kastet briggen «Favoriten» loss fra Stavanger. Blant de 191 emigrantene om bord var familien til Knud Knudsen fra Karmøy. Knud Knudsen var født i 1802, sønn av en husmann på Stangaland på Karmøy. Størstedelen av inntekten tjente han som smed.[1] I juni 1830 giftet han seg med 20 år gamle Anna
Familien Knudsen fra Karmøy fulgte Cleng Peerson til Texas høsten 1850 Les mer »
For de norske immigrantene i Bosque County var angsten for indianerangrep atskillig mer reell enn slavespørsmålet. De likte slett ikke slaveriet, men ingen blant dem eide slaver og ingen av dem hadde penger til å kjøpe slaver for, selv om de kunne ha ønsket det. Folk som Wærenskjolds i øst-Texas eide slaver, men selvforsyningsbøndene i
Mer bekymret for indianerraid enn slaveriet Les mer »