Den første tekniske skole på høyere nivå i Norge ble opprettet av Stortinget i 1850-årene. Hortens tekniske skole ble etablert i tilknytning til opprettelsen av Marinens Hovedværft. I 1870-årene ble det opprettet ytterligere tre ingeniørskoler – Trondhjems Tekniske Læreanstalt (1870), Kristiania tekniske elementærskole (1873) og Bergens tekniske Elementærskole (1875). Det var tanken at studentene ved disse skolene skulle finne arbeid i den framvoksende industrien og i utbyggingen av offentlig infrastruktur.
De første kandidatene fikk raskt erfare at det ikke var lett å finne relevant arbeid for ingeniører. Forbløffende mange emigrerte til USA. Mange oppholdt seg der noen få år før de vendte tilbake til Norge; andre ble boende i USA resten av livet.
Ingeniør Hans Engel Hansen Helland, født i Bergen
En av dem var Hans Engel Hansen Helland, som ble født i Bergen den 10. august 1854, og døde i San Antonio, Texas, den 9. mars 1928. Foreldrene, konsul Hans Helland og Karen Marie (født Folkedal), tilhørte borgerskapet i Bergen. Farfaren Amund Helland drev en forretning hvor han kjøpte korn fra Østlandet, og fraktet det på egne skip rundt kysten til Trøndelag og Nord-Norge, hvor kornet ble solgt. Fisk ble kjøpt og fraktet tilbake til Bergen.
Sønnen Hans Helland fortsatte i samme spor, men forretningen gikk konkurs i kriseåret 1857. Da han døde i 1859, satt hustruen Karen Marie igjen med seks barn. Ved folketellingen i 1865 bodde Karen Marie og barna i Christiania. Hun tjente til livets opphold ved å drive et pensjonat for skolegutter, studenter og unge menn.
Den best kjente av Helland-barna var eldstesønnen Amund Theodor (født 1846, død 1918). Amund tok eksamen som bergstudent ved Universitetet i Oslo i 1868. Allerede året før var han blitt amanuensis ved det metallurgiske laboratorium. I 1874 ble han universitetsstipendiat i geologi, og i 1879 tok han over forelesningene i bergbygning (gruvevitenskap). Etter en amper politisk debatt i 1885 ble Amund Helland utnevnt til ekstraordinær professor i bergbygning og geologi.[1] Han publiserte en rekke vitenskapelige arbeider. Best kjent blant folk flest er bokverket Norges Land og Folk. I dette verket beskrev han naturforhold, levevilkår, folkeliv og historie i tretten amt og to byer.
Studier i Trondheim og Dresden
Broren Hans Helland begynte å studere ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1871 på mekanisk-teknisk linje. Etter eksamen i 1875 ble han ansatt som ingeniør på Jæderbanen fra 1875-1877, fulgt av et år ved Grevskapsbanen eller Jarlsbergbanen fra 1877 til 1878.[2] Høsten 1878 begynte han å studere til sivilingeniør ved Den tekniske høyskolen i Dresden, Sachsen. Etter eksamen i Dresden og fram til 1881 var han ansatt ved jernbanedirektørens kontor i Christiania.
Helland emigrerte til USA og Texas i 1881
Egentlig hadde Hans Helland tenkt å emigrere til USA etter eksamen i Dresden. På grunn av dødsfall i familien overtalte moren Karen Marie ham til å bli hjemme en stund. Hun betydde mye for ham under oppveksten. I alle år etter at han immigrerte til Texas opprettholdt Hans en nær og kontinuerlig korrespondanse med sin mor.
I 1881 besluttet Hans å emigrere til USA. To av vennene, Einar Grieg og Frantz Matzow, hadde allerede emigrert. Sistnevnte ble han kjent med under studiet i Trondheim. De studerte sammen ved maskin-teknisk linje på TTL. Frantz Matzow var født i Trondheim 2. april 1855, og foreldrene var kjøpmann Erik Herman Nielsen Matzov og Anne Christine (født Moe).[3] Etter studiet forble Helland og Matzow gode venner resten av livet til Matzov døde i hovedstaden Austin, Texas, den 25. august 1923.
Matzow studerte ved Den tekniske høyskolen i Dresden fra 1877 til 1878. I 1879 emigrerte han til USA og endte opp i Texas, hvor han ble ansatt i jernbaneselskapet Houston and Texas Central Railroad (H&TC).
Få norske ingeniører søkte jobb i Texas. Heten om sommeren var hard å holde ut
Kenneth Bjork omtaler Hans Helland på en halv side i boken Saga in Steel and Concrete. Norwegian Engineers in America.[4] Det meste av stoffet til denne artikkelen har forfatteren hentet fra «Hans Hellands privatarkiv» ved Dolph Briscoe Center for American History ved University of Texas i Austin. I Helland-arkivet i Dolph Briscoe Center er det et lengre brev fra Matzow til Helland, datert 15. mai 1881. Matzow ble skuffet da Helland skrev til ham at han hadde utsatt å emigrere til USA. Helland måtte jo vite at det ikke var noen framtid i Norge for en ingeniør med hans utdanning, skrev Matzow. Det ville ikke bli stort mer enn å “svelte ihjæl”.
Han anbefalte Helland sterkt til å emigrere. Men han ville ikke anbefale ham «at komme hid til Texas nu midt på sommeren». Norske immigranter i nordstatene «frygter for klimatet hernede». Selv om det var godt med arbeid å få for ingeniører i Texas på grunn av stor utbygging av jernbaner, var det få skandinaver som søkte arbeid i Texas. Når det gjaldt ham selv var det godt mulig at han allerede var blitt akklimatisert til varmen i Texas; «det forekommer mig som at det ikke på langt nær er så slemt som folk der nord gjorde det til. Men så har vi jo vistnok heller ikke opnået midsommer endnu og eftersommeren som skal være den værste.»
Vanskelig for norske ingeniører å få jobb i New York og Philadelphia
Matzow oppfordret Helland til å bestille billett så fort som mulig hvis han ikke hadde utsikt til en godt betalt jobb i Norge. Han burde hverken stoppe i New York eller Philadelphia. Levekostnadene var store i disse byene og det var svært vanskelig for ingeniører å få jobb. Kanskje burde Helland dra til Chicago? I Chicago var det fabrikker av alle slag «og tegnekontorer, dertil jernbaner under bygging.»[5] Hvis Helland først dro til Chicago, burde han benytte anledningen til å lære seg engelsk raskt. Hvis han kom til Texas utpå høsten og vinteren, ville det nok ikke gå lenge før han fikk relevant arbeid. Hvis han stoppet i New York noen dager, kunne han ta en tur til «South Williams Street». Der ville han treffe «nok av landsmænd, som går ledige på torvet – der er hundreder».
Jernbaneboom i Texas mellom 1870 og 1890
Helland fulgte vennens råd og bosatte seg i Texas. Matzow skaffet ham jobb som ingeniør i samme selskap hvor han selv var ansatt. I 1860 var det mindre enn 800 km jernbane i hele Texas. All jernbanebygging stoppet under borgerkrigen. Det tok tid før det igjen kom fart i jernbanebyggingen etter krigen. Mellom 1870 og 1890 ble det bygd nesten 13 000 km ny jernbane i Texas. Hver eneste by med mer enn 4000 innbyggere fikk jernbanetilknytning.[6]
Jernbaneselskapet som Hans Helland og Frantz Matzow var ansatt i, «Houston and Texas Central Railroad», var et av de viktigste i Texas i denne perioden. Det ble opprettet i 1848, men først i 1856 begynte selskapet å legge skinner nordover i retning Dallas. Da borgerkrigen brøt ut i 1861, var det bygd jernbane til byen Millican i Brazos County, Texas, 160 km fra Houston.
I 1867 kjøpte jernbaneselskapet «Washington County Railroad», som hadde lagt en jernbanelinje på 40 km mellom Brenham og Hempstead nordvest for Houston. Denne linjen ble bygd videre nordvestover til hovedstaten Austin og ble åpnet første juledag i 1871.
Den opprinnelige H&TC linjen fra Millican fortsatte nordover etter krigen. Jernbanen nådde Corsicana i 1871, Dallas i 1872 og Denison ved Red River i 1873. Her ble jernbanelinjen knyttet til «Missouri, Kansas and Texas Railroad». For første gang i Texas’ historie kunne nå frakt og passasjerer fraktes med jernbane fra Houston, Texas, til St. Louis, Missouri og videre til alle statene på østkysten i USA.[7] H&TC overtok arbeidet som var utført av «Waco and Northwestern Railway» og fullførte jernbanelinjen mellom Bremond og Waco i 1872.[8] Selskapet ble solgt til Charles Morgan i mars 1877, men fortsatte som uavhengig jernbaneselskap til 1927. I 1892 eide H&TC 115 lokomotiver og 2271 vogner.
“Vice President and General Manager” ved “Fort Worth and New Orleans Railway”
I 1885 giftet Hans Helland seg med Marie Müller fra Dresden, Tyskland. De fikk etter hvert flere barn, og Helland steg i gradene i jernbaneselskapet. Han ble utnevnt til «Vice President» og daglig leder for jernbaneselskapet «Fort Worth and New Orleans Railway» i 1889.
Fort Worth and New Orleans Railway ble opprettet i juni 1885 for å bygge en jernbanelinje østover fra Fort Worth til Sabine River på grensen mellom Texas og Louisiana, og derfra videre til New Orleans.[9] Et viktig delmål, som hadde førsteprioritet, var å knytte jernbanen til «Central Texas and Northwestern Railway» i Waxahachie, en by sør for Fort Worth og Dallas. Jernbanelinjen på 72 km fra Fort Worth til Waxahachie ble fullført i 1886.
“Fort Worth and New Orleans Railway” ble fusjonert med «Houston and Texas Central Railroad» i 1902. Det var i dette jernbaneselskapet Helland tidligere hadde vært ansatt. Mellom 1902 og 1905 var han sjef for vedlikehold av banelegemet i det fusjonerte selskapet.
Sjef for jernbanenettet for “San Antonio and Aransas Pass Railway”
I 1906 opprettet Helland sitt eget ingeniørkontor i Dallas, Texas, sammen med ingeniørkollegaen Nils Werenskjold. Brorparten av oppdragene ble utført for jernbaneselskaper. I 1908 ble Helland ansatt som sjef for vedlikehold av linjenettet på «San Antonio and Aransas Pass Railway» som hadde hovedkontor i San Antonio, Texas.
Selskapet ble opprettet i 1884 med formål å bygge en jernbanelinje mellom San Antonio og Aransas Bay ved Mexico-gulfen, en avstand på drøyt 200 km. Arbeidet begynte i 1885, og det første toget på linjen kom i drift i 1886. Linjen ble forlenget videre sørover til byen Corpus Christi, nordover fra San Antonio til Kerrville, Kerr County, og østover til Houston. Mellom 1887 og 1891 ble det også bygd en strekning til Waco i sentrale Texas. Den ambiøse byggevirksomheten førte til store økonomiske problemer for «San Antonio and Aransas Pass Railway».[10] Selskapet ble satt under administrasjon i 1890, og ble reorganisert i 1892. Konkurrenten «Southern Pacific Railway» overtok kontrollen med selskapet.
City engineer Hans Helland, San Antonio, 1913 til 1921
I 1913 ble Helland «City engineer» i San Antonio, en stilling han innehadde til 1921. Hans venn Matzow hadde også vært byingeniør i San Antonio. I 1921 var Hans Helland 67 år, men på bakgrunn av hans erfaring og kompetanse ble han ansatt som ingeniør ved Grayburg Oil Company, San Antonio, Texas. Helland var ansatt i dette oljeselskaper fram til 1926. Han fortsatte å ta ingeniøroppdrag som privat konsulent til han døde i 1928.
Historien om Hans Helland er en av mange i rekken av ukjente norske ingeniører som ikke fikk relevant arbeid i Norge etter eksamen, og som søkte lykken i USA. Mange av de som opplevde framgang i sin profesjon, valgte også å gifte seg i USA. De vendte sjelden eller aldri tilbake til Norge.
Det er de færreste norske ingeniører vi vet så mye om som Hans Helland, takket være at hans barn og barnebarn har tatt vare på privatarkivet hans og gitt det i gave til Dolph Briscoe Center for American History, University of Texas, Austin. Forfatteren av denne artikkelen oppdaget arkivet ved en tilfeldighet under et arkivbesøk på jakt etter stoff om norske soldater i Sørstatshæren.
Illustrasjon: “Cover: Houston and Texas Central Railway through Texas. Northern to southern boundary and with branches and Texas Central Railway through central and western Texas,” Houston and Texas Central Railway 1885, Rand, McNally & Co., Printers, Chicago i “David Rumsey Map Collection, David Rumsey Map Center, Stanford Libraries.”
[1] Inge Bryhni og Anne Kristine Børresen, «Amund Helland – Norsk geologis enfant terrible», https://www.muv.uio.no/uios-historie/mennesker/forskeren/realister/amund-helland-norsk-geologis-enfant-terrible.html, Museum for universitets- og vitenskapshistorie, Universitetet i Oslo.
[2] «Helland, Hans Engel Hansen» i Ole Alstad, Trondhjemteknikernes Matrikel. Biografiske meddelelser om samtlige faste og hospiterende elever av Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1870 – 1915, F. Bruns Boghandel, Trondhjem 1916, s. 6.
[3] «Matzow, Frantz» i Ole Alstad, Trondhjemteknikernes Matrikel. Biografiske meddelelser om samtlige faste og hospiterende elever av Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1870 – 1915, Trondhjem 1916, s. 8.
[4] Kenneth Bjork, Saga in Steel and Concrete. Norwegian Engineers in America, Norwegian American Historical Association, Northfield, Minnesota, 1947, s. 349.
[5] Hans Helland Papers, 1851, 1879-1928, Box 2R704, 2000-171, “Personal correspondence: Einar Grieg & Frantz Matzow” (1879-1881, undated), Dolph Briscoe Center for American History, The University of Texas at Austin.
[6] Randolph B. Campbell, Gone to Texas. A History of the Lone Star State, Oxford University Press, New York, 2003, s. 306-308; John Stricklin Spratt, The Road to Spindletop. Economic Change in Texas, 1875-1901, University of Texas Press, Austin, Texas, paperback 1970, s. 26, 32.
[7] George C. Werner, “Houston and Texas Central Railway,” Handbook of Texas Online, accessed January 03, 2021, https://www.tshaonline.org/handbook/entries/houston-and-texas-central-railway. Published by the Texas State Historical Association.
[8] “Waco and Northwestern Railway”, The Handbook of Waco and McLennan County, Texas, Dayton Kelley (ed.), Waco 1972, s. 277.
[9] W. Kellon Hightower, “Fort Worth and New Orleans Railway,” Handbook of Texas Online, accessed January 03, 2021, https://www.tshaonline.org/handbook/entries/fort-worth-and-new-orleans-railway. Published by the Texas State Historical Association.
[10] Nancy Beck Young, “San Antonio and Aransas Pass Railway,” Handbook of Texas Online, accessed January 03, 2021, https://www.tshaonline.org/handbook/entries/san-antonio-and-aransas-pass-railway. Published by the Texas State Historical Association.
Pingback: Hedmark-dialekten dominerte i Bosque County, Texas, til langt inn i det 20. århundre -