Cleng Peerson dro vestover våren og sommeren 1833

Så fort isen brøt opp på Lake Erie og Lake Michigan våren 1833, dro Cleng Peerson vestover for å undersøke om det var bedre jord i de nye statene Michigan, Wisconsin og Illinois. I 1830-årene var det ca. 3000 kanalbåter i drift på Erie-kanalen, og det var også livlig båttrafikk på Lake Erie. Reisende på hovedruten mellom Buffalo og Detroit kunne velge dampskip eller seilskip. Fra Detroit reiste Cleng sørover på Chicago-veien i Michigan og krysset Lake Michigan til Chicago.

For tidlig i Milwaukee

Fra Chicago vandret Peerson først nordover langs Lake Michigan på indianerstier til han kom til handelsposten til Solomon Juneau ved munningen av Milwaukee-elva. Juneau var den ledende oppkjøperen av pelsverk fra indianerne i området. Landet var så fullt av skog at det aldri ville egne seg for jordbruk, hevdet Juneau.[1] Cleng stolte på Juneau, snudde og dro sørover til Chicago igjen.

Hadde Peerson besøkt Juneau to år senere, ville han opplevd at området var fullt av eiendomsspekulanter og jordhungrige bønder. Våren 1835 kjempet tusenvis av spekulanter om plass om bord på dampskip over Michigan-sjøen til Green Bay. De kjøpte opp store jordområder, vannfall som kunne egne seg for sagbruk og møller, og tomter hvor det kanskje ville bli etablert byer. Nybyggere som ønsket jord til egen gård, fulgte i hælene på spekulantene.[2] I 1836 bodde det ca. 3000 innbyggere i den nye byen Milwaukee.

Sørvestover fra Chicago til Ottawa, La Salle County, Illinois

Tilbake i Chicago gikk Peerson til fots i sørvestlig retning. Reisemålet var Ottawa i La Salle County. I mer enn et tiår hadde det vært planer om å bygge en ny og grensesprengende kanal fra Chicago og Lake Michigan med forbindelse til Mississippi-elva. Det ble planlagt at Illinois & Michigan Canal skulle ende i Ottawa, La Salle County.

På grunn av krigen mellom hvite nybyggere og Black Hawk-indianerne i Illinois og Wisconsin i 1832 stanset strømmen av hvite nybyggere opp i nesten et år. Våren 1833 var krigen over. Jordspekulanter og nybyggere sto klar til å rykke inn i de nordlige delene av Illinois. Cleng Peerson var ingen jordspekulant. Men det er verdt å merke seg at han hadde god teft for områder hvor det ville komme til å bli økonomisk vekst.

Hvem sendte Peerson vestover i 1833?

Blant norske og norsk-amerikanske historikere har det i årenes løp vært mye spekulasjon om hvorfor Cleng Peerson dro vestover i 1833? Mange er enige om at det ikke var de norske immigrantene i Kendall, New York, som sendte ham.

Historikeren Carlton Qualey antok at det var Peersons «karakteristiske rastløshet som overmannet ham, forsterket av overbevisningen om at vestre New York kanskje ikke var den aller beste plassen i USA for en norsk koloni. Nordmennene hadde opplevd store vanskeligheter de siste åtte årene og dessuten var områdene i vestre New York i ferd med å fylles opp, og dette må ha bidratt til å overbevise ham om at mulighetene der var altfor begrensede.»[3] I et brev til Rasmus B. Anderson flere tiår senere skrev Sarah Peterson, Cleng Peersons niese og datter av slooperen Cornelius Nelson og Clengs søster Kari, at onkel Cleng hadde «lest og hørt mye om det flotte landet i vest og besluttet seg for å dra dit og se landet med egne øyne. Han vendte tilbake og ga glødende beskrivelser av jorda og folk fikk emigrasjonsfeber og flyttet vest. Joseph Fellows eide også land der.»[4]

Forkjærligheten i litteraturen for «Clengs drøm»

Mange forfattere, også skjønnlitterære, har hatt en forkjærlighet for «Clengs drøm». Kilden til denne historien er den senere så godt kjente norsk-amerikanske avisredaktøren Knud Langeland. I 1842/43 var Langeland til stede under et møte i Bergen hvor Peerson ga en levende skildring av hvordan han hadde gått til fots i dagevis i sørvestlig retning fra Chicago til han kom til en ås med utsikt over Fox River-dalen. «Nesten død av sult og utmattelse på grunn av sin lange tur gjennom villmarken kastet han seg ned på gresset og takket Gud som hadde ført ham til denne vidunderlige plassen. Styrket i sjelen glemte han sult og plager. Han følte seg som Moses måtte ha gjort da han så utover det forjettede land fra Nebos høyder, dette var landet som var blitt lovet hans folk.»[5] Peerson gjorde nok historien mer spennende for å gi tilhørerne et positivt bilde av mulighetene i USA, kommenterte Blegen.[6]

I en lokalhistorie om La Salle County skrevet av Elmer Baldwin utgitt i 1877, antydet Baldwin at Cleng drømte drømmen i våken tilstand. Kanskje Peerson ble trøtt og la seg ned i skyggen av et tre og sovnet. «Han fikk en drøm mens han sov, hvor den ville prærien ble omvandlet til fruktbart og grøderikt land med korn og hvete i alle varianter samt vidunderlig frukt. Førsteklasses våningshus og låver var spredt utover, hvor det bodde velstående og vel fornøyde familier. Han våknet uthvilt og tok drømmen med seg og fortalte om stedet og drømmen da han kom tilbake til sine landsmenn i New York.»[7]

Joseph Fellows sendte Peerson til Michigan, Wisconsin og Illinois

I boken The Sloopers. Their Ancestry and Posterity, som ble utgitt i 1961, lanserte L. Hart Rosdail tre alternativer. Kan hende ble Peerson oppfordret av «slooperne» til å undersøke om ryktene om god og billig jord i vest var sanne?[8] Det kunne også tenkes at Peerson ga seg i kast med turen «på grunn av hans velkjente vandrelyst eller han kan ha blitt sendt av kvekeragenten Joseph Fellows.»

Gode grunner taler for at Peerson dro vestover våren 1833 etter oppfordring fra Joseph Fellows. Han hadde ledet det store eiendomsselskapet Pulteney Eiendommer, som tusenvis av nybyggere vest i New York hadde kjøpt jord av, og som de fleste fortsatt skyldte penger til. Fellows hadde betydelig kunnskap om politikk og eiendomshandler på grensen mot indianerne. Han visste godt at de beste jordkjøpene i framtiden ville finne sted i Midtvesten. Hans oppdragsgivere hadde i alle år gitt ham anledning til å kjøpe og selge eiendom for egen regning. Han var selv interessert i større eiendomskjøp i de nye statene Michigan, Wisconsin og Illinois.[9]

Fellows visste at Cleng Peerson var en intelligent og skarp observatør

Joseph Fellows hadde kjent Cleng Peerson siden 1824. Han visste at Peerson var en intelligent og skarp observatør med en forbløffende evne til å gjenfortelle det han hadde observert. Selv kunne han vanskelig være borte fra kontoret sitt i månedsvis. Men han trengte konkret informasjon om steder han hadde valgt seg ut i Michigan, Wisconsin og Illinois.

Han stolte på Cleng Peerson, og Peerson hadde ikke noen økonomiske interesser som kunne komme i konflikt med hans egne. Cleng Peerson var alltid nysgjerrig. Et stadig større antall migranter var på vei vestover med kanalbåtene. Hvor tok de nytt land og slo seg ned?[10]

Peerson begeistret norske immigranter – og de kom til Fox River

Peerson ble spesielt begeistret for landet han så i Fox River-dalen i La Salle County. Vel tilbake blant «slooperne» i New York, fortalte han begeistret om den gode jorda han hadde funnet lenger vest. Mange ble grepet av hans entusiasme. I 1834 flyttet de første seks familier til Illinois hvor de opprettet Fox River-kolonien. I løpet av et par tre år bosatte flere hundre nordmenn seg i Fox River-dalen i La Salle County. Fox River ble selve morkolonien for norske immigranter i USA i 1830- og 1840-årene.


[1] Theodore C. Blegen, Norwegian Migration to America, Northfield, Minnesota 1931.
[2] Mark Wyman, The Wisconsin Frontier, Indiana University Press, Bloomington 1998.
[3] Carlton C. Qualey, Norwegian Settlement in the United States, Northfield, Minnesota, 1938.
[4] Rasmus B. Anderson, The First Chapter of Norwegian Immigration (1821-1840). Its Causes and Results: With an Introduction on the Services Rendered by the Scandinavians to the World and to America, Madison, Wisconsin, 1895.
[5] Sitat fra Carlton C. Qualey, Norwegian Settlement in the United States.
[6] Theodore C. Blegen, Norwegian Migration to America, Northfield, Minnesota 1931.
[7] Elmer Baldwin, History of La Salle County Illinois. Its Topography, Botany, Natural History, History of the Mound Builders, Indian Tribes, French Explorations and A Sketch of the Pioneer Settlers of each Town to 1840, Rand McNally & Co, Chicago, 1877.
[8] J. Hart Rosdail, The Sloopers, Their Ancestry and Posterity, The Norwegian Slooper Society of America, 1961. Photopress, Inc., Broadview IL., 1961.
[9] Joseph Fellows papers, #4154. Division of Rare and Manuscript Collections, Cornell University Library.
[10] Gunnar Nerheim, I hjertet av Texas. Den ukjente historien om Cleng Peerson blant norske immigranter i Texas, Fagbokforlaget Bergen, 2020, kapittel 2.

Rull til toppen