I slutten av 1870-årene og inn i 1880-årene var kobber- og svovelkisgruven på Vigsnes, Karmøy, Norges største gruve. I begynnelsen av 1890-årene var det tydelig at gruven var i ferd med å gå tom, og den stengte i slutten av 1894. Langt fra alle arbeiderne og deres familier havnet på fattigkassen. Mange så skriften på veggen før gruven ble stengt og fikk gruvearbeid andre steder i Norge, særlig nordenfjelds. Flere familier flyttet til Røros og Sulitjelma. Forbausende mange fra Avaldsnes emigrerte til USA og ikke minst til Montana.
Folketellingen i Norge i 1910 er den første som registrerte hjemvendte norsk-amerikanere. Det er fullt mulig å analysere samtlige hushold i Karmøy-kommunene for å finne alle som står opplistet som norsk-amerikanere, når de utvandret og vendte tilbake igjen, og deres siste oppholdssted før de vendte tilbake til Karmøy. Det er ikke uventet at veldig mange hjemvendte, mannlige norsk-amerikanere hadde hatt arbeid med tilknytning til sjøfart og fiske i USA eller at mange unge kvinner hadde arbeidet som tjenestepiker.
Det gjelder også i stor grad for hjemvendte norsk-amerikanere i Avaldsnes kommune. Samtidig er Avaldsnes kommune spesiell i forhold til de andre Karmøy-kommunene. Et bemerkelsesverdig stort antall hjemvendte norsk-amerikanere i Avaldsnes hadde oppholdt seg i Montana, og flertallet blant dem hadde hatt sitt siste arbeidssted ved en «Kobbersmelte» eller gruvearbeid i byene Great Falls, Anaconda eller Butte. Rundt 1900 var Montana den ledende staten for kobberutvinning i USA.
Montana trakk til seg unge fra hele Rogaland fylke i årene 1903 til 1915. Hver vår ga en rekke unge menn og noen få unge kvinner fra en del kommuner på Jæren og Dalane seg av sted. Som det framgår av tabellen nedenfor, utvandret det flest rogalendinger fra Time, Sauda og Avaldsnes. De fleste rogalendinger fant arbeid i landbruket. Mange utvandrere fra kommuner som Time, Sauda, Heskestad, Helleland, Lund og Egersund arbeidet som «faarehyrde» eller sauegjetere. Utvandrerne fra Avaldsnes skilte seg ut i forhold til de andre utvandrere fra Rogaland til Montana i denne perioden. Ingen av de hjemvendte norsk-amerikanerne i Avaldsnes i 1910 hadde vært sauegjetere, og det fantes knapt en eneste som hadde vært jordbruksarbeider.
Mange som reiste fra Avaldsnes til Montana valgte gruvearbeid. På grunn av Vigsnes-gruven var det i 1870- og 1880-årene blitt tradisjon for gruvearbeid på Vigsnes i Avaldsnes kommune. Dette var et arbeid menn og gutter var fortrolig med. De visste at det var mer penger å tjene i gruvene enn som jordbruksarbeidere, både i Norge og USA. Mange av dem som emigrerte til Montana i tiåret etter 1900, hadde vært for unge til selv å arbeide i gruven på Vigsnes. Men de hadde fedre, onkler eller andre kjente som gjorde det. I sin søken etter arbeid i USA, valgte de gruvearbeid, til tross for stor risiko og forurensing.
Også ingeniører på Vigsnes søkte arbeid i Montana. Den unge bergingeniøren H. K. Borchgrevink fikk sin første stilling på Vigsnes i 1892. Etter at gruva ble nedlagt, reiste han til Montana hvor han fikk arbeid i Anaconda. I 1899 vendte han tilbake til Norge.[1] Mange andre fra Vigsnes fulgte lignende migrasjonsmønstre. De var i Montana et par år, dro hjem igjen, tilbake til Montana osv. Blant mange av de hjemvendte i 1910 var det flere som nå sto oppført som gruvearbeider på Vigsnes. Hvordan folk fra Vigsnes tok med seg gruvetradisjonen sin til USA, og noen ganger tilbake, er vel verdt en undersøkelse.
Montana dominerte kobberproduksjonen i USA fullstendig både før og etter 1900. I 1905 ble det produsert 319.179.885 pund kobber i Montana, 222.866.024 pund i Arizona, 218.909.763 pund i Michigan, og 51.950.789 pund i Utah.[2] I en rekke år produserte Montana ca. 40 prosent av kobberet i USA, og 99 prosent av dette ble produsert i Silver Bow County, hvor Butte var hovedsetet.
Det foregikk en tydelig kjedevandring fra enkelte kommuner i Rogaland til enkeltcountyer i Montana. Robert Ostergren sammenlignet kjedemigrasjon med et transportbånd som brakte nykommere fra ett område i et land eller en region til et bestemt sted i et nytt land.[3] Slektninger fra samme region eller bygd fulgte hverandre med jevne mellomrom og endte opp på samme sted i USA. Lønn og framtidsutsikter var viktig, men det var like viktig å vite at de ikke måtte kutte navlestrengen til alt som var kjent og kjært hjemmefra.[4] Emigrantene fra Rogaland til Montana i perioden 1903-1915 visste godt hvor det bodde slektninger eller sambygdinger i Montana. De tok ikke spranget ut i det totalt ukjente.
I folketellingen for 1910 listes det opp navn på en rekke innbyggere i Avaldsnes kommune som fortsatt oppholdt seg i USA og hadde vært der relativt kort tid. Listen over hjemvendte norsk-amerikanere var imidlertid atskillig lengre. Svært få hjemvendte rogalendinger hadde arbeidet i kobberindustrien i Butte, Anaconda og Great Falls. I listen over hjemvendte norsk-amerikanere i Avaldsnes var det forbløffende mange personer som hadde arbeidet i gruveindustrien i Montana. Noen få hadde også arbeidet i kobbergruver i Arizona, Utah og Mexico.
Flere emigrerte fra Avaldsnes til Montana i 1880-årene
Da silda forsvant i 1870-årene, oppsto det klare endringer i inn- og utflytting fra Karmøy. På grunn av de rike sildefiskeriene hadde det gjennom tiår vært tilflytting til Karmøy. I 1880- og 1890-årene ble fraflytting og utvandring fra Karmøy-kommunene ganske markert. Utvandring til Amerika ble på slutten av 1800-tallet «en sentral del av karmøyfolks liv», skriver Nils Olav Østrem. Mange dro fra Karmøy til Amerika for godt. «Men alt fra den første masseutvandringa av karmøyfolk tok til – etter opphøret av sildefisket – fikk emigrasjonen preg av arbeidsvandring og pendling. Den typiske amerikafarer fra Karmøy blei snart tilbakevandreren – «flyttfuglen» som pendla mellom de to stedene.»[5] I boken til Martin Gjersvik, De som dro fra Karmøy til Amerika, er listet opp en rekke navn på enkeltpersoner og familier som emigrerte til USA fra Torvestad prestegjeld, Avaldsnes prestegjeld, og Skudenes prestegjeld.[6] Det store utvandringstiåret var 1880-årene, og Skudenes prestegjeld hadde det største antall utvandrere dette tiåret.
Listen over tilbakevandrere i 1910 inneholder et stort antall personer fra Skudenes som hadde arbeidet som sjøfolk og fiskere i USA, med andre ord samme typen arbeid de var vant med i Norge. Også i Avaldsnes kommune var det mange norsk-amerikanere som hadde arbeidet i denne typen yrker, men gruvearbeid var dominerende. I 1880-årene var det ingen åpenbar tilbakegang i gruvevirksomheten på Vigsnes. Men også folk i Avaldsnes uten egen erfaring fra gruvearbeid valgte denne typen arbeid i Montana.
Noen eksempler på utvandrere fra Avaldsnes i 1880-årene
Blant dem som emigrerte i 1880-årene, var 26 år gamle Svend Eriksen. I 1910 var han gårdbruker, selveier og hustømmermann og bodde på gården Røgsund Myren, gårdsnr. 84. Han var født i Avaldsnes 12. april 1861 og emigrerte til USA i 1887. Da Svend Eriksen returnerte i 1893, arbeidet han ved en kobbersmelte i Great Falls, Montana. Han hadde åpenbart nok oppsparte penger med seg tilbake til Norge til å gifte seg og kjøpe gård.
Året etter Svend emigrerte jevngamle Peder Baarsen, født i Avaldsnes 29. april 1861. Også han reiste hjem igjen i 1893. I 1910 var han selveier på gården Myklebostad, gårdnr. 80, bruksnr. 2. Hans siste stilling i USA var i et gullvaskeri i Marysville, Montana. Gullgruven lå 60 km nordvest for hovedstaden Helena. Kona, født Ingeborg Knutsen i Kongsberg den 19. november 1858, emigrerte til USA i 1884 og reiste tilbake i 1890. Hun var gravid da hun dro hjem og returnerte til Avaldsnes. Datteren Petra Pedersdatter ble født i Avaldsnes den 8. desember 1891.
Gunnar Torsen, på gården Kalstø, gårdsnr. 18, bruksnr. 1, var gårdbruker, selveier og fisker i 1910. Han var født 30. mai 1864 i Avaldsnes. Torsen emigrerte 19 år gammel i 1883 og returnerte i 1895. Hans siste arbeid før han dro hjem, var gullvasking i Montana.
Knut Vilhelmsen, født 22. juli 1860 i Avaldsnes, bodde i 1910 på gården Velde søndre, bruksnr 29, bruksnr. 4. Han var gårdbruker, selveier og formann ved et anlegg for sildeising. Knut emigrerte til USA i 1888 og returnerte i 1894. Hans siste arbeidssted før hjemreisen var ved en kobbersmelte i Great Falls, Montana.
På gården Austevik, gårdsnr. 39, bruksnr. 5, bodde Hans Hansen, gårdbruker, selveier og hustømmermann. Han var født 7. januar 1851, emigrerte til USA i 1887 og vendte tilbake til Norge i 1891. Hans siste arbeidssted i USA var ved en kobbersmelte i Great Falls, Montana. I 1910 hadde sønnen Helmer Hansen, født i Avaldsnes den 27. juli 1884, arbeidet tre år i en gruve i Anaconda, Montana. Den yngre sønnen Osmund Hansen, født i Avaldsnes den 10. januar 1888, hadde vært laksefisker i Washington i tre år.
På gården Hørdal Vormedal, gårdsnr. 27, bruksnr. 6, hadde sønnen Tomas Thorsen emigrert til USA. Han var født 9. mai 1877, og i 1910 arbeidet han ved en kobbersmelte i Montana. Søsteren Joseffine Thorsen, født 15. mai 1883, hadde også emigrert. Hun arbeidet som tjenestepike i New York.
På gården Kolstø, gårdsnr. 34, bruksnr. 4, bodde norskamerikaneren Sven Svensen. Han drev mest som fisker. Han var født 29. september 1855 i Avaldsnes og emigrerte så tidlig som 1886. Etter 16 år i USA vendte han tilbake til Norge i 1902. Da han dro hjem arbeidet han ved en kobbersmelte i Great Falls. Kona Inger Svensen var født den 17. mai 1860 i Avaldsnes. Hun emigrerte i 1888 og returnerte i 1892. Hennes siste stilling i USA var som tjenestepike i Illinois.
På gården Kolstø, gårdsnr. 34, bruksnr. 7, bodde gårdbruker og selveier Askel Baardsen, som var gift. Han var født 18. august 1850. Han emigrerte 32 år gammel i 1882 og ti år senere, i 1892, reiste han tilbake til Avaldsnes. Hans siste arbeidsplass i Montana var i en sølvgruve. Kona Karen Baardsen var født i Lom 14. januar 1858. Hun emigrerte i 1881 og vendte også hjem fra Montana i 1892. Pleiesønnen Magnus Gabrielsen, som var ugift, var født 1. mai 1889 i Avaldsnes. I 1910 hadde han arbeidet to år på jernbanen i Great Falls, Montana.
På gården Kolstø Neset, gårdsnr. 34, bruksnr. 15,2, bodde gårdbruker og selveier Ole Einarsen i 1910. Han var født 21. mars 1865 og emigrerte i 1887. Da han vendte tilbake i 1898 arbeidet han ved en sølvgruve i Elkhorn, Montana, som lå sør for Helena.
På gården Rygge, gårdsnr. 33, bruksnr. 1,2, bodde Peder Olai Monsen, verkstømmermann og gårdbruker. Han var født 25. januar 1859 i Avaldsnes. I 1910 oppholdt han seg i New York. Kona var hjemvendt norskamerikaner Marta Kristine Johannesdatter, født 22. august 1862 i Avaldsnes. Hun emigrerte i 1887 og returnerte i 1890. Siste stilling i USA var husstell i Montana. Datteren Helene Pedersdatter ble født i Montana 28. juli 1889. Sønnen Bernard Pedersen ble født 28. oktober 1890 i Montana. I 1910 oppholdt han seg i USA, og hadde vært i Great Falls i to år.
På garden Matland, gårdsnr. 32, bruksnr. 2, bodde gårdbruker og selveier Sven Sørensen, som ble født 30. mars 1863 i Avaldsnes. Han utvandret i 1885 og returnerte i 1893. Han siste stilling i USA var som smeltearbeider i Great Falls, Montana. Sønnen Aanen Svensen, født i Avaldsnes 14. november 1891, var i 1910 ugift og fraværende. Foreldrene fortalte folketellerne at han hadde arbeidet halvannet år i Great Falls, Montana, dvs. samme by som faren i sin tid hadde arbeidet i.
På gården Matland, gårdsnr. 32, bruksnr. 4, bodde gårdbruker og selveier Askel Widwey. Han var født på Sand den 7. oktober 1870. Han oppga i 1910 at han hadde utvandret i 1888 og vendte tilbake til Norge i 1907. Siste stilling i USA var som arbeider ved en koppersmelte i Great Falls, Montana.
Mathias Thuestad arbeidet i Mexico
Den personen som arbeidet lengst vekke fra Avaldsnes var norsk-amerikaneren Mathias Thuestad. I 1910 bodde han på gården Røgsund Nydalen, gårdsnr. 84, bruk 11. Han var født i Avaldsnes den 6. desember 1864, emigrerte i 1886, og returnerte i 1894. Hans siste jobb før hjemreisen var som formann for en kobbersmelte i Aguascalientes i Mexico.
Det var nok Guggenheim som eide denne gruven. I 1889 overtalte Simon Guggenheim noen meksikanske gruveeiere til å sende sølvmalmen sin til en Guggenheim-smelteovn i Pueblo, Colorado. Etter at kongressen innførte høy toll på importert sølvmalm, opprettet Guggenheim sitt eget sølvraffineri i Monterrey og Aguascalientes. Først leide Guggenheim rettighetene til gruvedrift, men etter kort tid kjøpte de også gruvene. I 1901 sto Guggenheim for 40 prosent av blyet og 20 prosent av sølvet som ble produsert i Mexico. Da Mathias Thuestad vendte hjem til Avaldsnes hadde han mer eksotiske historier å fortelle fra livet sitt i USA og Mexico enn de fleste andre norsk-amerikanere.
[1] «Bergverksdriften i 1938», Tidsskrift for Kjemi og Bergvesen, nr. 1, 1939, s. 15.
[2] Walter Harvey Weed, “The Copper Mines of the United States in 1905”, s. 93.
[3] Robert C. Ostergren, A Community Transplanted. The Trans-Atlantic Experience of a Swedish Immigrant Settlement in the Upper Middle West, 1835–1915, University of Wisconsin Press, Madison, WI, 1988, s. 8.
[4] Marjory Harper, Adventurers & Exiles. The Great Scottish Exodus, London 2004, s. 106-107.
[5] Nils Olav Østrem, Karmøys historie – mot havet du deg vender. Fra 1800-1900, Fagbokforlaget, Bergen 2010, s. 253.
[6] Martin Gjersvik, De som dro fra Karmøy til Amerika, Haugesund 1984.