Cleng Peerson fikk kolera sommeren 1849, men overlevde. Han forlot den svenske sekten i Bishop Hill og søkte rekonvalesens blant venner i Fox River i La Salle county. Høsten 1849 bestemte han seg for å reise til Texas i håp om å kunne finne et godt sted for en ny norsk koloni der. Peerson visste at avisredaktøren Johan R. Reiersen fra Kristiansand hadde opprettet en norsk koloni i øst-Texas. Han visste også at John Nordboe og familien hans hadde bodd mange år i Dallas County i nord-Texas.
Familien Nordboe emigrerte fra Norge til USA i 1831 og slo seg i 1832 ned i den norske kolonien i Kendall i New York. Nordboe-familien fulgte i 1837 Peerson fra Fox River til den norske kolonien i Shelby County i staten Missouri. Mange blant de norske immigrantene i Missouri ga nokså fort opp. De flyttet nordover til Lee County i Iowa. Nordboe-familien dro imidlertid sørover og endte opp som en av ganske få europeiske innvandrerfamilier i Peters kolonien i nord-Texas. Nordboe bosatte seg i Dallas county, 8 km sør for sentrum av dagens millionby Dallas.
Cleng Peerson reiste sørover til Texas høsten 1849
Cleng var 66 år da han reiste sørover til Texas høsten 1849. Først sommeren 1850 vendte han tilbake til Fox River. Under den flere måneder lange reisen opphold han seg først ukesvis blant de norske immigrantene i øst-Texas. Siden dro han nordvestover til han kom til Nordboe-ranchen i Dallas.
Den 20. august 1850 skrev Peerson et brev om sine erfaringer i Texas som ble trykt den 7. september i den norske avisen «Democraten» i Racine i Wisconsin. Tidlig på vinteren 1849, skrev Peerson, hadde han besøkt den norske kolonien i øst-Texas, hvor det bodde rundt 100 nordmenn. Kolonien lå ca. 50 km øst for Trinity River. Peerson var ikke begeistret for jorda de hadde valgt, men han var forbauset over hvor mye de høstet, særlig mais, ris og søtpoteter. De norske innvandrerne i Texas eide også mye kveg og hester.[1]
Veien fra Four Mile Prairie til Dallas
For å komme fra Four Mile Prairie i øst-Texas til Nordboe i Dallas gikk Peerson i nordvestlig retning 150 til 200 km på begge sidene av Trinity-elva. I sørvestre delen av Kaufman County kom han til et stort elvekryss hvor Trinity-elva delte seg i to. Han fortsatte langs West Fork inn i Dallas County. På denne strekningen observerte han mye god jord, men det var lite trær eller skog av den typen nordmennene var så glad i. Han syntes landskapet på vestsiden var mest interessant. Det besto av høy, bølgende prærie med relativt få trær. Flere typer eiketrær og også sypress og rød seder var å se langs veien. Prærien syntes å være like frodig som jorda i nærheten av elver og bekker.
På denne årstiden var det mye varmere i Texas enn i Midtvesten. Men i desember 1849 opplevde Peerson snø og frost i øst-Texas. Den 8. og 9. desember lå det ca. 3 cm snø på bakken og på vannet var isen en finger tykk.
Peerson var begeistret for kvegdriften i Texas.
Kveget gresset ute hele året uten særlig kontroll. De mest vanlige jordbruksvekstene var mais, hvete, bygg, rug, havre, ris, tobakk, hamp og søtpoteter. Sauene trivdes også godt. I stedet for å klumpe seg sammen i kamp om stadig mindre og dyrere jord i Wisconsin, Minnesota og Iowa, framholdt Peerson, ville nordmennene kunne finne bedre jord og et bedre klima i Texas. Peerson planla å reise tilbake til Texas i september 1850. Det var underforstått at han mer enn gjerne ville ha med seg norske immigranter som ønsket å gripe mulighetene i Texas.[2]
Dristig tur gjennom Comanchenes land i Texas våren 1850
Etter at Cleng forlot Nordboe-ranchen, vandret han til fots i bortimot 250 km langs Brazos-elva. Elva begynner i staten New Mexico i vest og flyter nesten 1350 km østover gjennom Texas til den renner ut i Mexico-gulfen sør for Freeport i Brazoria county.[3]
Indianerne var allerede jaget bort i øst-Texas da de norske immigrantene bosatte seg der fra 1845 og utover. Vest for den nye militærforlegningen Fort Worth økte risikoen for at Cleng ville møte indianere for hver mil han gikk vestover.
Siden slutten av 1700-tallet hadde Comanche-, Kiowa- og Wichita-indianerne brukt dette området. I 1840-årene våget hvite nybyggere seg stadig lenger vestover og inn i ukjent indianerland. Det kom til voldelige trefninger mellom indianere og hvite. Selv om Texas-guvernøren Sam Houston fikk i stand en fredsavtale med Comanche-indianerne og andre indianerstammer ved Tehuacana-Creek i dagens McLennan county øst for Waco i oktober 1844, ble det aldri slutt på indianerraidene.[4]
Indianerne hadde full kontroll i vest-Texas
Republikken Texas ble en stat i Amerikas Forente Stater i 1845. Under krigen med Mexico fra 1846 til 1848 hadde indianerne fortsatt full kontroll over alle områder vest for det som i dag er storbyene Dallas og Fort Worth, og områdene vest for byene Waco, Austin og San Antonio lenger sør. Den amerikanske hæren ble satt til å kontrollere de nye grensene mot Mexico og patruljere området mot de ulike indianerstammene i vest og nord.
For å beskytte nybyggere og reisende langs vestfronten mot indianerne ble det opprettet en linje av fort som begynte med Fort Duncan i sør og fortsatte nordover med Fort Inge, Fort Lincoln, Fort Martin Scott, Fort Croghan, Fort Gates, Fort Graham og Fort Worth. Nybyggerne respekterte ikke grensen mellom fortene og det gikk ikke lang tid før de bosatte seg atskillig lenger vest. Allerede i 1851 så hæren seg tvunget til å bygge en ny kjede med befestninger drøye 200 km vest for 1848-linjen.[5]
Ytterst få hvite bodde der Cleng Peerson gikk i 1850
Da Cleng Peerson gikk til fots vest for Fort Worth våren 1850, kom han inn i svært grisgrendte strøk hvor nybyggere tok store sjanser med eget og familiens liv dersom de ble raidet av indianere. Fra Fort Worth fortsatte Peerson sørover langs velbrukte stier langs Clear Fork-elva til han kom til den store sjøen Benbroke Lake. Derfra fortsatte han videre sørover til han så Brazos-elva glitre i det fjerne.
Da Peerson kom til Brazos Point, visste han at det ikke var så langt igjen før han kom til militærforlegningen Fort Graham, drøyt 20 km vest for Hillsboro, hovedsetet i Hill county.[6] På strekningen mellom Fort Worth og Fort Graham observerte Peerson mye god jord. Peerson fortsatte videre sørøstover i retning Fort Gates. Underveis undersøkte han jorda langs flere sideelver, inkludert Bosque-elva som hadde flere forgreininger mot vest.
Fra Waco til Four Mile Prairie og nordover til Fox River
Fra den nye landsbyen Waco i McLennan county satte han kursen nordøstover i retning de norske koloniene i øst-Texas. Avstanden fra Waco til Four Mile Prairie var mindre enn 200 km. Noen uker senere dro han nordover til La Salle County, Illinois.
[1] Brev fra Cleng Peerson til Knud Langeland, 30. august 1850, NAHA Archives, St. Olaf College.
[2] Gunnar Nerheim, I hjertet av Texas. Den ukjente historien om Cleng Peerson og Norske immigranter i Texas, Fagbokforlaget, Bergen. 2020, s. 188-199.
[3] Kenneth E. Hendrickson, Jr., “BRAZOS RIVER,” Handbook of Texas Online (http://www.tshaonline.org/handbook/online/articles/rnb07).
[4] Robert A. Calvert, Arnoldo De León, Gregg Cantrell, The History of Texas, third edition, Wheeling, Illinois, 2002, s. 102. Stan Hoig, Jesse Chisholm. Ambassador of the Plains, University of Oklahoma Press, Norman, Oklahoma, 1991, s. 60–65.
[5] Randolph C. Campbell, Gone to Texas. A History of the Lone Star State, New York 2003, s. 194–199.
[6] Sandra L. Myres, “Fort Graham, Listening Post on the Texas Frontier”, West Texas Historical Association Yearbook, årgang 59, 1983.
Pingback: Cleng Peersons siste år og dager i Texas -