Cleng Peersons siste år og dager i Texas

Da Cleng Peerson overtok eiendomsretten til jorda til Anders Bretta i Bosque County, Texas, i 1857, var han 74 år gammel. Han hadde fortsatt god helse, både fysisk og åndelig. Rett nok var Peerson kanskje noe eksentrisk de siste årene av livet sitt, skrev T. Theo Colwick i et brev til Rasmus B. Anderson i 1894. Dette var ikke noe problem i lokalmiljøet, all den stund «han var så snill og opptatt av å tjene andre uselvisk uten noen forventning om å bli betalt for tjenestene han utførte.»[1]

Peerson var et godt menneske med en sterk personlighet

Ifølge T. Theo Colwick var Peerson «et godt menneske med en sterk personlighet. Han likte godt å fortelle historier, og tilhørerne ble aldri lei av å høre på Cleng.» Peerson var i sitt ess når han kunne fortelle fra sine mange reiser. «Selv indianerne likte ham. De gjorde ham aldri fortred, snarere tvertom. Han kunne komme og gå som han ville og det hendte aldri at han noen gang ikke fikk utført sitt ærend. Hans viktigste oppgave i livet var å være stifinner, og som de fleste vet, var han godt skikket til den oppgaven.» Han var levende opptatt av alt som foregikk i den norske kolonien. Mang en gang «gikk han til fots den lange veien til Landkontoret i Texas i Austin for å registrere jord for naboer. Han forventet aldri betaling for slike oppdrag.»

Peerson eide 320 acres jord. Han sto fritt til å gjøre hva han ville med jorda. Hardt arbeid fra morgen til kveld hadde aldri vært hans drøm om det gode liv. Han likte best å være sammen med folk, dele måltider med dem, og sitte ute på trammen når mørket falt på og reflektere over livet og fortelle gode historier. For å sikre mat på bordet her og nå og en bedre framtid for barna på lang sikt, visste naboene at de måtte arbeide både sent og tidlig.

Cleng Peerson pleide å komme på besøk henimot kveld når dagens slit var over og kveldsmåltidet var under forberedelse. En ekstra stol ble satt inntil bordet samt tallerken og bestikk. Under og etter måltidet fortalte Cleng om siste nytt i nabolaget, og supplerte gjerne med egne historier fra et langt liv på mange steder. I Bosque County var det flere kilometer mellom naboene rundt 1860. Det var en selvfølge at Cleng overnattet når han først var kommet til gards.

Peersons siste brev til Norge

I et brev fra Cleng til brorens sønner i Norge, datert 12. september 1860, skrev han at han aldri hadde vært tilbake i Illinois siden han flyttet til Texas i 1850. «Jeg fik af Regjeringen 320 Acres af Land for intet, det halve av det solgte jeg til Ove Rosedal og det andet halve lod jeg Ove Kjølvig af Jelsa have mod at han skulde have Tilsyn med mig paa Alderdommen. Hos disse folk er jeg nu og finder mig efter Omstendighetene vel fornøiet.» [2]

Colwick-familien flyttet ikke umiddelbart inn i tømmerhytta som allerede sto på Peersons land. Naboen Canute Canuteson fra Karmøy hadde bygd nytt hus og hadde flyttet ut av tømmerhytta de hadde bodd i siden 1854. Colwick-familien fikk nå tilbud om å flytte inn i Canutesons gamle bolig og tok imot tilbudet. Colwick gikk i gang med å bygge sitt eget hus med tre værelser i første etasje og også rom i annen etasje. I enden av huset i første etasje ble det bygd et eget rom for Cleng med egen utgang og et areal på 11 x 17 fot. Det ble omtalt som «Clengs rom» i flere tiår etter hans død.[3] Det første barnet som ble født i det nye huset, var Olivia Colwick. Hun ble født 18. desember 1861. Ifølge en familiehistorie kalte Cleng Peerson Olivia sin «lille pike», og han likte godt å gynge henne i søvn i sin gamle håndlagde gyngestol, som i dag er utstilt i museet i Clifton.

Cleng overførte jorda si formelt til Ovee Rosdail og Ovee Colwick i 1860

Den 1. februar 1860 overførte Cleng Peerson formelt 160 acres, halvparten av jorda han eide, til Ovee Rosdail i La Salle County i Illinois for $ 200, dvs. en pris på $ 1,25 pr. acre. Transaksjonen ble registrert den 11. februar 1860.[4] Fem måneder senere, den 17. juli 1860 kjøpte søskenbarnet hans Ovee Colwick de samme 160 acrene med jord fra “Ovee Rosdail of Mission, La Salle County, Illinois for 400 dollar”. Dokumentet var undertegnet av Lockwood, fredsdommer i Bosque County.[5] Colwick-familien flyttet inn i det nye huset i september 1860. Før utgangen av året, den 26. november 1860, overførte Cleng Peerson de siste 153 acres av jorda si til Ovee Colwick for 1 dollar.[6] Dokumentet ble undertegnet med Ole Canuteson og T. Danielson som vitner.

Føderådsrettigheter ble i Norge som regel skrevet ned og registrert som en heftelse på gården. Ordningen ble praktisert i Norge fra 1600-tallet til langt inn på 1900-tallet. Hvis dokumentet hvor Peerson overførte jorda si for 1 dollar var blitt utformet i Norge, ville det blitt spesifisert at Colwick som kjøper påtok seg alt ansvar og alle utgifter for Cleng Peerson i resten av hans levetid. Dokumentet i Texas hadde ingen slik klausul og det var heller ikke vanlig i forhold til lovgivningen i Texas. Overskriften, «Indenture», brukes imidlertid når en avtale om eiendomsovertakelse inneholder en gjensidig forpliktelse.[7]

De norske i Bosque County syntes de hadde funnet et godt sted å bo

De norske immigrantene likte seg svært godt i Bosque. De hadde vært subsistensfarmere i Norge, og deres ideal for det gode liv i Texas var å fortsette med selvforsyning. De manglet mange typer redskaper og utstyr de var vant med fra Norge, men det plaget dem ikke i særlig grad. Flere norske nybyggere hadde ferdigheter til å lage sine egne redskaper, som f. eks. primitive ploger og harver. Såingen ble gjort for hånd. Såmannen bar med seg en sekk med såkorn som han hadde i en slynge over skulderen, og gikk fram og tilbake over åkeren og kastet såkornet så jevnt som mulig utover med den ene hånden. Det modne kornet ble de første årene skåret med ljå. Mindre enn ti år senere tok de i bruk sjølbinder. Nordmennene var ivrige hvetebønder, men de dyrket også havre og bygg. Det tok ikke lang tid før de lærte seg å dyrke mais, men først etter borgerkrigen begynte de norske immigrantene i Bosque å dyrke bomull.

Det var godt å bo i Bosque County, skrev Cleng til brorsønnene i Norge i 1860. Jorda i Bosque var god. Somrene var steikende varme og det var lite regn. Tørkeperioder fikk derfor stor innflytelse på avlingene. På den annen side var vinteren kort. Jorda egnet seg svært godt for å drive med kveg, hester og sauer. Det var knapt behov for å se etter buskapen. Til tross for det var dyrene velfødde.[8] Landskapet i Bosque var ikke flatt slik som i Illinois. Det var kjennetegnet av daler og høydedrag hvor det vokste sedertrær og eviggrønn eik, og det var rikelig med gras og beite på høydene. Nede i dalene ble jorda pløyd for å dyrke hvete, rug, bygg, havre og mais. «Jeg er efter Omstendighederne og paa min høie Alder enda rask, og opholder mig blant Norskerne her i Texas.» Peerson var den eneste fra Tysvær kommune, hvor han vokste opp, som bodde i Bosque-kolonien i Texas.

Cleng Peersons siste år og diskusjonen om hans siste dager

I 1895 utga professor Rasmus B. Anderson i Madison, Wisconsin, boken The First Chapter of Norwegian Immigration (1821–1840). Its Causes and Results (1895). Under arbeidet med boken korresponderte Anderson med hundrevis av norske nybyggere. Han hadde et behov for å skaffe seg et bilde av livene til de tidligste norske immigrantene. I Texas korresponderte Anderson først og fremst med Elise Wærenskjold og Ole Canuteson. Wærenskjold tegnet sitt bilde av Reiersens og egen rolle i øst-Texas. Ole Canuteson skrev om de første nybyggerne i Bosque County og om Cleng Peerson og sin egen rolle. Anderson brevvekslet også med T. Theo Colwick, sønnen til Ovee Colwick, som ble født under overfarten over Atlanteren fra Norge til Quebec.

I den endelige boken trakk Anderson fram Reiersen, Elise Wærenskjold og Ole Canuteson som sine fremste helter blant nordmennene i Texas. Rollen til Cleng Peerson i Texas ble sterkt nedtonet av Ole Canuteson i et brev til Rasmus. B. Anderson, datert 16. desember 1894. Cleng bodde sammen med Canuteson-familien tre år i Dallas County. Da familien flyttet til Bosque County i 1854, flyttet Cleng sammen med dem, «men ikke lenger som leder». Han var blitt altfor gammel til å utøve lederskap, hevdet Ole Canuteson.[9]

I brevet til Anderson fortalte Ole Canuteson om reisen fra Karmøy i vest-Norge til Texas, og om sin egen senere karriere som entreprenør og eier av et betydelig jernstøperi og mekanisk verksted i Waco etter borgerkrigen. På bakgrunn av Canutesons framstilling av egen rolle, konkluderte Anderson med at det først og fremst var Ole Canuteson som var «grunnleggeren av den største og rikeste norske kolonien i Texas».[10] Det kan synes som om Anderson så bort fra at Canuteson i 1854 var 22 år gammel. Det var Clengs egen reiserute han fulgte da han og en kamerat «oppdaget» Bosque-dalen to år tidligere. Da en større gruppe nordmenn dro fra Dallas-området og øst-Texas for å undersøke Bosque-dalen nærmere og velge seg ut gårder, var ikke bare Canuteson-familien representert. En rekke respekterte, godt voksne menn tok del i bosettingsprosessen.

Etter å ha lest boken til Anderson skrev T. Theo Colwick et brev til Anderson hvor han ga klart uttrykk for at han var uenig i mye av det Anderson hadde skrevet om den norske kolonien i Bosque County. Norske pionerer i Bosque County hadde ingenting imot at Ole Canuteson fikk svært positiv omtale av Anderson. Men de norske nybyggerne på stedet visste meget godt at Canuteson slett ikke hadde vært alene om å bygge opp den norske kolonien.

Andersons negative omtale av Ovee Colwick var uberettiget

T. Theo Colwick var ytterst kritisk til det Anderson hadde skrevet om forholdet mellom faren Ovee Colwick og Cleng Peerson. Ifølge Anderson hadde Colwick fått jorda gratis fra Cleng uten selv å måtte yte noe særlig. T. Theo Colwick fant «tonen i framstillingen om Kleng Peersons hjem hos hans far O. Colwick & co. – slik det framsto i boken – helt avskyelig for en som var så vel kjent med fakta som jeg er.»[11] Motivene Anderson tilla hans far var «totalt grunnløse». Ovee Colwicks transaksjoner med Kleng var ikke bare «ærlige forretninger, men land var billig den gangen (ca. 50 cents per acre), og siden Kleng bodde og hadde sitt hjem hos familien i flere år, så var ikke dette ensidig, men også rettferdig.»[12]

Alle i nabolaget visste at Peerson fortsatte å besøke naboer etter at Colwick overtok gården. Cleng følte seg hjemme hos en rekke naboer og var velkommen hos de fleste. Men hans hjem var hos familien Colwick og det var der han oppholdt seg mesteparten av tiden. «Kleng ble ikke bare oppfattet som et fullt medlem av vår familie, men ble behandlet som et fullverdig medlem av familien på alle vis i sine siste leveår da han levde og hadde sitt hjem hos oss.» Ovee Colwick hadde ikke bare underskrevet en kontrakt om å ta vare på Peerson resten av hans liv – han hadde også etterlevd kontrakten i praksis.

Natten da Cleng Peerson døde

I 1863 fylte Cleng Peerson åtti år. Han var i god form både fysisk og psykisk så sent som i januar 1865, elleve måneder før han døde. I den norske kolonien var hans ord og signatur fortsatt etterspurt som bevis på integritet og ærlighet. Den 16. januar 1865 solgte Ole Ween seksten hester til Carl Questad for $ 560. Cleng Peerson og Jens Ringnes satte sine navn på kontrakten som vitner på at salget hadde gått riktig for seg.[13]

Cleng Peerson døde på sitt rom hjemme i huset til familien Colwick den 16. desember 1865. Detaljer rundt Cleng Peersons siste natt på jorden finnes i korrespondansen mellom T. Theo Colwick og Rasmus B. Anderson. Ole Canuteson hadde i brevet til Anderson fortalt at han var til stede «hos ham de siste timene av hans liv. Jeg lukket øynene hans i dødens lange søvn.»[14] Dette var ikke riktig, hevdet T. Theo Colwick. Flere av hans naboer var til stede den natten Peerson døde. De satt alle hos ham en stund på dødsleiet, ikke minst medlemmer av Colwick-familien. Han husket godt at han hadde sittet sammen med John Ringnes og «våket over Kleng den første delen av kvelden den natten han døde.»[15]

T. Theo Colwick understreket i et brev til Anderson at de norske i Bosque County sterkt ønsket at Anderson i senere utgaver av boken skulle endre det han hadde skrevet om Cleng Peerson og nordmennene i Texas.[16] The First Chapter of Norwegian Immigration (1821–1840). Its Causes and Results ble utgitt i fire utgaver; fjerde utgave kom så sent som i 1906. Anderson fant ingen grunn til å forandre en tøddel i det han hadde skrevet om nordmennene i Texas.


[1] Theodore C. Blegen, “Cleng Peerson and the Norwegian Immigration”, s. 325.
[2] Det som følger i denne artikkelen er basert på Gunnar Nerheim, I hjertet av Texas. Den ukjente historien om Cleng Peerson og norske immigranter i Texas, Fagbokforlaget, Bergen, 2020, s. 245-250. Brevet Peerson skrev til slektninger i Norge ble trykt i Haugesunds Dagblad, 27. Juni 1955. Slektningene i Norge fikk brevet tidlig i november 1860 og svarte 20. november 1860.
[3] Dale Orbeck Van Sickle, «The Reconstruction of the History of the Cleng Peerson/Colwick Farm in Bosque County, Texas”, s. 69f.
[4] Bosque County, Texas Deed Record, Volume D, s. 558.
[5] Skjøtet fra Ovee Rosdail til Ovee Colwick var undertegnet i Illinois, 17. juli 1860, og ble registrert i Deed Book, bind I, s. 10, og nedtegnet for registrering i Bosque County, 20. april 1869, og endelig registrert i Book II, sidene 10 og 11, Bosque County, Volume E, s. 102.
[6] “Indenture” undertegnet 26. november 1860 mellom Cleng Peerson, Bosque County, Texas, og Ove Colwick i samme county og stat”, Jacob Olson–arkivet, NAHA archives, St. Olaf College.
[7] www.heritagelib.org/definitions fra Heritage Library Foundation, nedlastet 22.3.2022, Definitions of Land Transactions fra Bouvier, John, A Law Dictionary, Adapted to the Constitution and Laws of the United States, 1856. Definisjonen av Indenture når det gjelder eiendomstransaksjoner omtales slik: “Indenture..n. a type of real property deed in which two parties agree to continue mutual obligations.”
[8] Haugesunds Dagblad, 27. juni 1955.
[9] Rasmus B. Anderson, The First Chapter of Norwegian Immigration, s. 190.
[10] Rasmus B. Anderson, The First Chapter of Norwegian Immigration, s. 388.
[11] Brev fra T. Theo Colwick til Rasmus B. Anderson, Madison, Wisconsin, datert Norse, Bosque County, Texas, 4. november 1895. Anderson papers, University of Wisconsin.
[12] Brev fra T. T. Colwick til Rasmus B. Anderson, Madison, Wisconsin, Norse, Bosque County, Texas, 4. november 1895.
[13] Kontrakt signert 16. januar 1865, Jacob Olson-arkivet, NAHA, trykt i Syversen og Johnson, Norge i Texas, Stange 1982, s. 102.
[14] Rasmus B. Anderson, The First Chapter of Norwegian Immigration, s. 190.
[15] Brev fra T. Theo Colwick til professor Rasmus B. Anderson, Madison, Wisconsin, Norse, Bosque County, Texas, 4. november, 1895.
[16] Brev fra T. Theo Colwick til professor Rasmus B. Anderson, Madison, Wisconsin, Norse, Bosque County, Texas, 4. november, 1895.

Rull til toppen