
Cleng, Cleng
Name like a song.
Lonely and lean
Drifting along.
Crossing the prairies and wading
the streams,
His purse full of nothing, his hat
full of dreams.
— Veien har ingen ende.
Kilde: Erik Bye, 1975 i boken Erik Bye, Veien har ingen ende, med tegninger av Karl Erik Harr, utgitt av J. W. Cappelen Forlag a.s, Oslo 1976, s. 27.
Cleng Peerson
Cleng Peerson ble født 1783 i Tysvær, Rogaland, og døde desember 1865 i Norse, Bosque County, Texas. Han er kjent som utvandrernes stifinner, men er også et symbol på alle som våger å bryte opp fra det kjente og gi seg på vandring ut i det ukjente. I sitt eget liv sto Cleng Peerson for toleranse i forhold til andre når det gjaldt religion, språk og hudfarge. Han hadde omgang med naboer, landsmenn, hvite amerikanere og indianere. Han respekterte dem alle.
Begrepet migrasjon omfatter flyttinger og vandringer over landegrenser, både utvandring fra Norge og innvandring til Norge. Det er et mål at håndbok for migrasjon skal stå for toleranse og respekt overfor mennesker på vandring – den gang og i dag.
Håndbok for migrasjon

I denne håndboken vil det bli presentert korte artikler om migrasjon, om levd liv, men også artikler om det kulturelle, religiøse, sosiale, økonomiske og politiske samfunnet hvor migrantene levde livene sine.
Nettsiden skal utvikles til et felles prosjekt, en håndbok for norsk migrasjonshistorie. Ønsker du å bidra med artikler, se Skriv en artikkel! Nettsiden vil oppdateres regelmessig.
Siste nytt!
Grøgaard-familiens tragedie i øst-Texas
Christian Grøgaard fra Lillesand utvandret til øst-Texas i 1845 med hele sin familie. Han var sønn av Hans Jacob Grøgaard, en kjent prest i Vestre Moland sogn. I september 1825, tjuefem år gammel, giftet Christian seg med Thomine Ellefsen, datteren til en skipskaptein. Før familien emigrerte til Texas i 1845, fødte Thomine tolv barn. To av dem døde tidlig, men de ti andre emigrerte sammen…
Arkivet
Åpne arkivskuffene:
- Cleng Peerson og tidlig emigrasjon
- Drømmen om egen gård
- Helse og levekår
- Innvandring, utvandring og migrasjonskjeder
- Kirke, utdanning, norskhet og etnisitet
- Nordmenn i den amerikanske borgerkrigen
- Norske immigranter i Midtvesten
- Norske immigranter i Montana
- Norske immigranter i Texas
- Norske innvandrere og indianere
- Tilbakevandring

NYHET! Nå i bokhandelen! Utgitt på Fagbokforlaget, Bergen
I hjertet av Texas forklarer hvordan og hvorfor så mange utvandrere fra Rogaland, Agder og Hedmark endte opp som nybyggere i Texas. Dette er fortellingen om uår, malaria og indianere, om nordmenns holdninger til slaveri, om deres rolle i sørstatshæren under borgerkrigen og hvordan de rekrutterte billig arbeidskraft hjemmefra. Les omtale i Forskning.no.
Hedmarksdialekten dominerte i Bosque County, Texas, til langt inn i det 20. århundre
I 1887 bodde det 1958 norskfødte i Texas. Av disse bodde 1247 eller to tredjedeler i Bosque County og nabo-countyer. Flertallet hadde utvandret fra kommunene Løten, Stange, Romedal og Elverum i Hedmark. Sammenlignet med andre europeiske immigrantgrupper var det få norske…
Les mer… Hedmarksdialekten dominerte i Bosque County, Texas, til langt inn i det 20. århundre
Evan Rohne fra Romedal, Hedmark, gjorde det godt i Bosque County, Texas
Even Paulsen Røhne fra Tomteri-eie i Romedal i Hedmark vokste opp i en fattig familie. I 1871 undertegnet han en arbeidskontrakt med norsk-texaneren Hendrick Dahl i Norse-distriktet i Bosque County, Texas. Da var Even 23 år gammel. Ifølge folketellingen for Romedal…
Les mer… Evan Rohne fra Romedal, Hedmark, gjorde det godt i Bosque County, Texas
Aslak Nelson fra Gjøvdal i Åmli prestegjeld
I gruppen emigranter som dro fra Åmli i 1846 var også tjuefire år gamle Aslak Nelson Smeland fra Smeland-gården i den øvre enden av Gjøvdal, vest for Åmli og nord for Tovdal. Aslak var nest eldste sønn.[1] Selv om han ikke…
Cleng var første gang i Texas i 1849/1850
Cleng Peerson fikk kolera sommeren 1849, men overlevde. Han forlot den svenske sekten i Bishop Hill og søkte rekonvalesens blant venner i Fox River i La Salle county. Høsten 1849 bestemte han seg for å reise til Texas i håp om…
De lange, flate åsene i Bosque-dalen minte dem om landskap i Norge.
Mannen med «Amerika-feber» – Salve Knudson fra Åmli prestegjeld
Salve Knudson ble født på den avsidesliggende gården Kasim i Øvre Ramse i Tovdal, Åmli prestegjeld, i september 1803. Gården hadde vært i familiens eie i generasjoner. I 1826 overførte faren gården til Salve. Fire år senere, i april 1830, giftet han seg med…
Les mer… Mannen med «Amerika-feber» – Salve Knudson fra Åmli prestegjeld
Familien Knudsen fra Karmøy fulgte Cleng Peerson til Texas høsten 1850
Den 16. mai 1850 kastet briggen «Favoriten» loss fra Stavanger. Blant de 191 emigrantene om bord var familien til Knud Knudsen fra Karmøy. Knud Knudsen var født i 1802, sønn av en husmann på Stangaland på Karmøy. Størstedelen av inntekten tjente han som smed.[1]…
Les mer… Familien Knudsen fra Karmøy fulgte Cleng Peerson til Texas høsten 1850
Mer bekymret for indianerraid enn slaveriet
For de norske immigrantene i Bosque County var angsten for indianerangrep atskillig mer reell enn slavespørsmålet. De likte slett ikke slaveriet, men ingen blant dem eide slaver og ingen av dem hadde penger til å kjøpe slaver for, selv om de kunne ha ønsket…
Om slaveriet i Texas
De norske immigrantene i øst-Texas, men også i Bosque County lenger vest, var seg i høyeste grad bevisst at de hadde bosatt seg i en slavestat. De hadde et uavklart forhold til slaveriet. Temaet ble sjelden eller aldri kommentert i brev hjem til Norge.…