Familien Grimland fra Aust-Agder i øst-Texas og Bosque

I 1850 emigrerte familien Grimland med åtte barn fra Åmli sogn i Aust-Agder. De første femten årene i Amerika bodde de i øst-Texas, men dro etter borgerkrigen sammen med mange andre familier til Bosque County.

Kittel Grimland, 38 år gammel, og kona Liv Grimland, 40 år gammel, krysset sammen med barna Atlanteren med seilskipet «Arendal» direkte fra Arendal til New Orleans. Den eldste blant barna var Jørgen (Yern) på 17 år, født i Livs første ekteskap med Kittels bror Jørgen, som døde i 1832. Den nest eldste, Gunsten, var 14 år, fulgt av Niels eller Nels på 11, Ole på 9, Gjeruld 6, lille-Jørgen (Yern) 3 og minstebarnet Kirsti på ett år. Familien bosatte seg i Henderson County i øst-Texas, og i oktober 1851 ble yngstesønnen Reinert født der.[1]

Brev fra Jørgen Grimland til en skolekamerat i Åmli i 1856

I et brev til en gammel skolekamerat i april 1856 skrev Jørgen Grimland at han sommeren året før hadde gått på amerikansk skole «for at lære Amerekanst som var meg tel en stor Nøte ti jeg (kan) nu læse skrive og tale saa jeg kan have ligesaa stor fornøielse Iblant Amerekaneerne som iblant de Norske.»[2] Han var da 23 år gammel og tjente gode penger. Sammen med en annen hadde han nylig bygd hus for en amerikaner og tjent 100 dollar i løpet av tretti dager. Et par måneder tidligere hadde han kjøpt ei merr med føll for 85 dollar. Merra skulle følle samme uke han skrev brevet. Han eide dessuten 17 kyr med smått og stort samt tre kjøreokser verdt 100 dollar til sammen.

Med tid til overs mellom onnene

Han og brødrene Nels og Ole var nå hjemme og arbeidet på åkrene. Gunsten hadde nylig tatt arbeid hos en mann for seks måneder hvor han tjente $ 14 pr. mnd. Faren Kittel Grimland hadde vært på snekkerarbeid i en liten by i nærheten nesten hele vinteren. Lønnen var 1 dollar pr. dag og alt fritt. Dette var helt andre lønner enn i Norge!

I Texas, forklarte Jørgen, var en ikke bundet til jordbruket hele året slik som i Norge. Når onnene var gjort, kunne en ta annet arbeid. De hadde fått prest i kolonien og Gunsten og Nels var blitt konfirmert den vinteren. Han selv var blitt forsanger i menigheten.

Brev fra Liv Grimland til Åmli, Aust-Agder i 1860

Første pinsedag i 1860 skrev Liv Grimland brev til svigerinnen Kirsten Gunstensdatter Grimeland på Åmli. Sønnen Jørgen nå var gift og hadde to små gutter. Han hadde giftet seg med 21 år gamle Guro Tergersen fra Hastvedt i Gjøvdal. Familien hennes emigrerte på samme skip som Grimeland-familien. Guro døde imidlertid året etter, i 1861.

Grimland-husholdningen i Texas besto nå av tretten personer. Så lenge de var friske og ved god helse, levde de godt, skrev Liv; «thi vi Avler rug og Hvede saa meget vi behøver». Utearbeidet for kvinnene var atskillig lettere enn i Norge. Det eneste de hadde å gjøre var å melke «Køerne og nu har vi 16 som Melker, men i alt Haver vi 32 som Melke Men i talet Haver vi over Hundre og 11 Hester. Men vore Barn have Noget ver, og alle er Hjemme. Kirsten og Reinert han heder efter min moder, de Gaa i den Engelske Skolen nu, og vi maa give 2 Dollar for Maaneden». Hvis unge jenter flyttet til øst-Texas kunne de tjene 7 dollar om måneden og ha «Gulringer i Ørene og ring paa fingeren og saa Hups (hoops, dvs. krinoline).[3]

Grimland-brødre i Sørstatshæren

Under den amerikanske borgerkrigen opplevde norske immigranter i vernepliktig alder et stort sosialt press fra sine amerikanske naboer om å melde seg til tjeneste i sørstatshæren.[4]  Den 8. februar 1862 vervet en liten gruppe norske immigranter seg i 11. Texas infanteri i Canton, øst-Texas. Flere av dem hadde vokst opp i Åmli i Aust-Agder: Nels Grimeland, 22 år, John Nystøl, 27 år, Thomas Targarson, 20 år, samt Knud Nelson, 24 år og født i Froland.

I en periode i 1862 var det flere blant nordmennene som gjorde tjeneste ved sykehuset i Tyler. Nels Grimland arbeidet der noen uker som kokk og Thomas Targarson som sykepleier. Mellom 24. juni og 14. juli 1862 ble Nels Grimland sendt sammen med noen andre nordmenn til Henderson County og Van Zandt County for å skaffe våpen. Knud Reierselsmoen, 23 år fra Froland, John Nystøl og Thomas Targarson var også med på dette oppdraget.

Tre Grimland-brødre i våpensmiene i nærheten

Tre andre Grimland-brødre gjorde også tjeneste i 11. Texas infanteri. De ble beordret til våpensmier i Tyler og Mound Prairie i Anderson County. Gunsten Kittelsen Grimeland, 27 år, vervet seg som menig i 1863. Han ble plassert som våpensmed ved konføderasjonens våpenfabrikk i Tyler. Hans fem år yngre bror Ole Kittelsen Grimeland vervet seg samme år og var våpensmed ved samme fabrikk. Eldstebroren Yern Grimeland arbeidet også som våpensmed. Det var høyst sannsynlig han som bidro til at de yngre brødrene ble satt til samme type jobb som han selv hadde. Alle Grimland-brødrene kom levende ut av krigen. Langt fra alle norske i sørstatshæren var så heldige.

Det store vogntoget fra Four Mile Prairie til Bosque County i 1868

På ettersommeren i 1867 ble den norske kolonien i Four Mile Prairie i øst-Texas igjen rammet hardt av en malariaepidemi. Tolv norske døde. Etter at de var begravet, dukket spørsmålet om å flytte til Bosque County opp igjen med ny og større kraft. Var indianertrusselen i Bosque County verre enn den sykdom og død de opplevde i Van Zandt county? Flere familier svarte nei på det spørsmålet.

I 1868 besluttet mange å forlate de de hadde bygd opp gjennom femten år på Four Mile Prairie. Tolv familier i et felles vogntog satte kursen sørvestover for å begynne på nytt i Bosque. Kveg og husdyr fulgte også med.[5] De fleste blant de eldre hadde emigrert fra Aust-Agder så tidlig som i slutten  av 1840-årene. De hadde med stor stahet fortsatt å bo i øst-Texas, men nok var nok.

Grimland-familien bosatte seg i Neil’s Creek-dalen sør for Norse

Storfamilien Grimland var med i vogntoget. De fleste hadde penger til å kjøpe jord, og bosatte seg i Neil’s Creek-dalen sør for Norse. Foreldrene Kittel og Liv kjøpte 190 acres jord for $1500 og bygde et steinhus med vegger som var 18 tommer tykke.

Yern og Inger Grimland kjøpte 360 acres for $320 fra John McLennan den 16. november 1868 ved Gary Creek. Etter at Gurine Tergerson døde i 1861, hadde Yern giftet seg igjen i 1862 med Inger Halvorsen. I tiårene som fulgte, ble Yern Grimland en kjent mann i Bosque County langt utover den norske kolonien. Han ble valgt til både county commissioner og fredsdommer.  Broren Gunsten giftet seg med Sophia Brown. De kjøpte 320 acres fra Jackson H. Randall den 28. april 1871 for $650.

En uredd kvinne

Nels Grimland giftet seg med Mary (Jensine Maria Johansdatter) Johnson i 1867. De ble nybyggere på 160 acres på en eiendom som lå mellom gårdene til faren Kittel og broren Yern. Mary hadde immigrert med foreldrene til Texas i 1854. Hun fødte ni barn og fikk et ry i den norske kolonien som en kvinne som ikke var redd for noe. Ifølge familietradisjonen drev hun en gang flere indianere vekk fra kjøkkendøren ved å kaste en bøtte kokende vann etter dem. En annen gang, på en kald vinterdag, drepte hun en sulten rødgaupe i melkebua. Den hoppet opp på krybba hvor spebarnet Neal lå og sov. Hun treiv av seg forkleet, kastet det over hodet på gaupa, tvang den ned på gulvet, satte kneet på strupen og holdt fast til den døde.[6]

De yngste barna og de som fortsatt var ugifte, fortsatte å bo hjemme hos Kittel og Liv. Sønnen Gjeruld bodde hjemme, men døde i en ulykke i 1877 da en hest falt mens han satt i sadelen og han ble liggende under hesten. Kerste (Kirsti) Grimland giftet seg med Ole Solberg, mens J. K. Grimland overtok hjemmegården etter at faren døde i 1883. I 1888 giftet han seg med Annie Olson.

Liv Grimland lærte seg aldri engelsk

Ole Grimland var den eneste blant Grimland-barna som ikke giftet seg norsk. Tidlig i 1870-årene dro han sørover til Lampasas for å finne arbeid. Her møtte han og giftet seg med Annary Utisha Eddy, født i Virginia. Familien flyttet senere til Hamilton County, og flere av barna ble født der.

Fra Grimland-familien kom til Texas i 1850 og fram til hennes død, lærte Liv Grimland aldri å snakke engelsk. Når bestemor Liv besøkte sønnen Ole og familien hans i Hamilton county, måtte sønnen oversette fra engelsk til norsk og omvendt for mor og kone, og mellom bestemor og barnebarn.

---

[1]. Odd Magnar Syversen og Derwood Johnson, Norge i Texas, Stange historielag, Hamar 1982, s. 240–243.
[2] Brev fra Jørgen Jørgensen Grimeland, Brownsboro, Texas, 8. april 1856, til en Venn i Åmli, Aust-Agder, brev 121 i Orm Øverland og Steinar Kjærheim (red.), Fra Amerika til Norge. Norske utvandrerbrev 1838-1857, bind I, Solum Forlag, Oslo 1992.
[3] Brev fra Liv Nielsdatter Grimeland, Brownsboro, Henderson County, Texas, 27. mai 1860, til Kirsten Gunstensdatter Grimeland Åmli, Aust-Agder, brev 42 i Orm Øverland og Steinar Kjærheim (red.), Fra Amerika til Norge. Norske utvandrerbrev 1858–1868, bind 2, Solum Forlag, Oslo 1992.
[4] Gunnar Nerheim, I hjertet av Texas. Den ukjente historien om Cleng Peerson og norske immigranter i Texas, Fagbokforlaget, Bergen 2020, kapitlene 9 og 10.
[5] Betty Knudson Edgar, From Generation Unto Generation, Part I. Histories of Salve Knudson, Tellef Tergerson, and Knud Salve Knudson, utgitt privat 1996. Kopi Bosque County Collection.
[6] Bosque County: Land and People (A History of Bosque county, Texas), Bosque County Historical commission, Meridian, 1985, s. 334.