Ove Torgersen Kjølvig og familien fra Jelsa, Rogaland, reiste til Texas fra La Salle County i 1859. Familien var kommet til Illinois fra Norge i 1854, men hadde aldri hatt råd til å kjøpe seg jord til sin egen gård. I Texas skulle de overta gården til Cleng Peerson.
Ove Torgersen Kjølvig, i Amerika Ovee Colwick, ble født i Jelsa, Ryfylke, Rogaland, i mars 1825. Han giftet seg 28 år gammel med 22 år gamle Johanne Margrete Johannesdatter Nådland den 7. juli 1853. Mindre enn ett år etter at de giftet seg, besluttet de seg for å emigrere.[1] Den 16 år gamle søsteren Bergitte Cecilie Naadland reiste sammen med dem.[2] Familien seilte fra Stavanger den 6. mai 1854 om bord på seilskipet «Urania». Målet i Amerika var den norske morkolonien i La Salle County, Illinois, hvor de hadde slektninger på begge sider.
Selv om Ove hadde gjort det godt i vårsildfisket flere sesonger, valgte de nygifte å emigrere. En hovedgrunn, skrev Mary Latimer Colwick i 1966 i familiehistorien «The Colwicks – Ovee, John and Family», var at de nygifte følte seg sterkt tiltrukket av det nye landet Amerika, «landet for politisk frihet og nye muligheter, som han hadde hørt mange begeistrede beretninger om».[3] I en annen familiehistorie hevder forfatterne at Colwick-familien «hadde hørt mange lysende historier om Amerika og de muligheter og den frihet som folket hadde der. På grunn av det harde svenske styret i Norge og risikoen som fulgte med det å være fisker, bestemte ekteparet seg for å forlate hjem og familie til fordel for Amerika.»[4] Frihet og nye muligheter er et tilbakevendende tema i utallige familiehistorier om norsk-texanere skrevet av deres etterkommere i Texas. Men ideologiske oppfatninger om «the land of the free» var sjelden utslagsgivende.
Det var de heller ikke i tilfellet Ovee Colwick. I familiehistorien fra 1966 hevdes det at Ovee Colwick «var en nær venn av stifinneren og kolonigründeren Kleng Person, som var pioneren for utvandringen fra Norge til Amerika.» Etter at Cleng Peerson fortalte nordmenn i La Salle County om de fantastiske mulighetene i staten Texas, ble Colwick-familien og andre familier så imponert over det Cleng fortalte om Bosque County i Texas, at de bestemte seg for å flytte dit så snart som mulig. Det var Peerson selv som ledet Colwick-gruppen til Texas i 1859, hevdes det.[5]
Betydde dette at Cleng Peerson hadde vært tilbake i La Salle County etter 1850 og så sent som i 1859? I så fall var dette ny og tidligere helt ukjent kunnskap. Kan påstanden verifiseres eller avkreftes ved hjelp av primærkilder? Et brev som Cleng Peerson skrev til brorens sønner i Norge den 12. september 1860 ble til slutt avgjørende for forståelsen av hendelsesforløpet. I dette brevet skrev Peerson at han aldri hadde vært tilbake i Illinois siden 1850.[6] Det var i 1859, da Colwick-familien kom til Bosque, at Colwick-familien møtte Peerson første gang ansikt til ansikt.
Frakt av sild fra feltene til land
Etter Ovee Colwicks død i Texas i 1895 skrev sønnen T. Theo Colwick en liten biografi om faren. I sin ungdom hadde Ove eid en liten jekt som han brukte til å frakte sild med. Han kjøpte sild fra fiskerne og fraktet den til nærmeste by eller tettsted i Rogaland hvor silda ble solgt for høyeste pris og så videreforedlet av kjøperen. Denne virksomheten drev han i flere år og tjente gode penger. Men et år under en storm kullseilte han. Båten sank og han selv reddet så vidt livet. «Han ble reddet i bevisstløs tilstand, men ble gjenopplivet og ble slik reddet fra en tidlig grav på havet.»[7] Sildefisket var meget godt i Rogaland i 1840-årene. Ovee Colwick hadde ikke sterke økonomiske grunner til å emigrere.[8] Men kullseilingen med båten og at han nesten druknet, kan meget vel ha vært den avgjørende hendelsen for beslutningen om å emigrere.
Reisen fra Norge til Quebec, og videre til La Salle County, Illinois
Mange norske redere engasjerte seg i transporten av norske emigranter i 1850-årene. De fleste fraktet tømmer fra Quebec i Canada til Storbritannia. Strekningen fra Norge til Quebec var egentlig en tur i ballast, og rederne tjente penger på å frakte norske emigranter til Quebec.[9] Kjølvig-familien var meget uheldig med sin atlanterhavskryssing. «Urania» ankom ikke Quebec før 24. juli, 79 dager etter at skipet kastet loss i Stavanger. På det tidspunktet «Urania» forlot Stavanger var Johanne Margrethe høy svanger. Den 2. juli 1854 ble barnet født midt ute i Atlanteren. Gutten ble døpt Thomas Theodore. Senere i livet var han kjent i nabolaget i Bosque, Texas, som T. T. Colwick.
Under overfarten ble Ove Kjølvig smittet av kolera under overfarten, men overlevde etter uker i Quebec. Byen Quebec ble rammet av tre store koleraepidemier i det 19 århundre. Det var som regel passasjerer om bord i emigrantskip som brakte koleraen til Quebec og øst-Canada. Under den første harde kolera-epidemien i 1832 ble det opprettet en karantenestasjon på øya Grosse Ile i St. Lawrence-elva, ca. 50 km øst for Quebec.
Alle skip til Quebec City måtte legge til der. Før de fikk fortsette, ble passasjerene kontrollert av lege. Passasjerer med tegn til smittsom sykdom måtte vente til inkubasjonstiden var over eller til de ble erklært friske. Koleraepidemien i Quebec i 1849 var meget hard – 3541 mennesker døde av kolera av en total befolkning på ca. 30 000.
Den tredje alvorlige koleraepidemien i Quebec brøt ut i 1854, det året Ove Kjølvig ble smittet. I midten av juni ble overlevende passasjerer på et emigrantskip, hvor 45 av passasjerene hadde dødd av kolera under turen over Atlanteren, satt i karantene ved Grosse Ile. Personalet der var imidlertid ikke nøye nok. Noen av passasjerene kom i kontakt med passasjerer fra et annet skip som ikke hadde kolera om bord. Dette skipet fikk seile videre. Flere passasjerer var blitt smittet, og fem dager senere brøt det ut kolera i Quebec. Ved utgangen av august hadde mellom 700 og 750 dødd av kolera i byen. Sykdommen hadde også spredd seg til Montreal og videre vestover i Ontario.[10]
Da «Urania» ankom karantenestasjonen i Grosse Ile i slutten av juli, var kontrollen ytterst streng. Ove Kjølvig ble liggende på kolerahospitalet i flere uker. Johanne Margrethe og søsteren Bergitte Cecilie pleide ham etter beste evne. Mangel på penger ble et stort problem.
Ovee Colwick hadde ikke penger til å kjøpe jord i La Salle County
Det viktigste var at Ove overlevde. Da han ble erklært frisk, fortsatte familien reisen til La Salle. Der regnet de med å få hjelp av slektninger, og det fikk de. Etter kort tid endret Ove Kjølvig navnet sitt til Ovee Colwick. Jordprisene i La Salle County var blitt så høye at Colwick ikke hadde råd til å kjøpe egen jord, og i flere år arbeidet han for andre. I den biografiske skissen T. Theo. Colwick skrev i juli 1895, understreket han: «Flere år med dårlige avlinger sammen med høye priser på jordbruksland i Illinois gjorde at framtidsutsiktene for en mann som min far som hadde lite kapital, ikke var særlig lovende. Av den grunn besluttet han å søke sin framtid i en annen stat hvor land kunne kjøpes atskillig billigere. Han fikk kunnskap om overfloden av billig og produktivt land i Texas gjennom søskenbarnet Ovee Rosdails korrespondanse med Cleng Peerson.»
[1] Ove Torgersen Kjølvig var født i Jelsa den 19. mars 1825 og var sønn av Kari Ellingsdatter Mehus, født 1780, og Torger Steinson Kjølvig, født 1785, og døde 1854, Jelsa. Johanne Margrete Johannesdatter Nådland ble født 18. mars 1831 på Ombo og døde 25. mars 1881 i Bosque County. Ola Foldøy, Jelsa 1. Gards- og Ættesoga, Suldal kommune, Sand 1967, s. 273.
[2] Bergitte Cecilie Naadland ble født 7. oktober 1837, Jelsa, og døde 17. juni 1936 i Bosque County. Hun giftet seg med David Martin, født ca. 1837 i Tennessee. Han var først farmer i Erath county og senere i Coryell County.
[3] Mary Latimer Colwick, The Colwicks. Ovee, John and Family 1825–1966, august 1966, s. 1, kopi CPRL, Bosque Museum.
[4] Anna E. Wynne med Elma White, «The Eggen Family History. Ancestors and Descendants of Thore Anstensen Eggen and His Brothers and Sisters», copyright Anna Wynne 2001, s. 42. Kopi Bosque County Historical Commission, Meridian, s. 42.
[5] Mary Latimer Colwick, The Colwicks. Ovee, John and Family 1825–1966, s. 2–3.
[6] Trykt i Haugesunds Dagblad, 27. Juni 1955.
[7] Kopi i Dale Orbeck Van Sickle, “The Reconstruction of the History of the Cleng Peerson/Colwick Farm in Bosque County, Texas”, manuskript under arbeid, mai 2017, s. 180.
[8] Om vårsildfisket i Rogaland rundt midten av det 19. århundre, se Svein Ivar Langhelle, «Oppsving i næringane ved sida av jordbruket», Edgar Hovland og Hans Eyvind Næss (red.), Fra Vistehola til Ekofisk. Rogaland gjennom tidene, bind 1, Universitetsforlaget, Oslo, 1987, s. 333–346; Nils Olav Østrem, Karmøys historie – mot havet du deg vender, Fagbokforlaget, Bergen, 2010, s. 31–81.
[9] Lars Erik Larson, Norwegian Emigration to Canada, 1850–1874, manuskript publisert på internett, datert Whitewater, Wisconsin 2010.
[10] Sylvio LeBlónd, “Cholera in Quebec in 1849”, Canadian Medical Association Journal, September 1954, årgang 71, s. 288–292; “Canadian Cholera Epidemic of 1854”, George Childs Kohn (ed.), Encyclopedia of Plague and Pestilence. From Ancient Times to the Present, third edition, New York, 2008, s. 58–59; Edward Laxton, The Famine Ships. The Irish Exodus to America, Henry Holt and Company, New York, 1996.