Cleng Peersons gård i Texas

Ovee Rosdail i La Salle County, Illinois, født i Tysvær i 1809, var sentral da Cleng Peersons gård i Texas ble overdratt for føderåd i 1859. Ove Rossedal hadde kjent Cleng Peerson fra han var nesten seksten år gammel. Foreldrene hans og fire søsken var passasjerer om bord i sluppen «Restauration», som dro fra Stavanger i juli 1825.[1] I USA endret familien Rossedal etternavnet til Rosdail. Ove, den nest eldste i familien, begynte å skrive fornavnet sitt Ovee. Rosdail-familien fulgte Cleng Peerson fra Kendall, New York og videre til Fox River, La Salle County, Illinois.

Ovee Rosdail gjorde det bedre enn de fleste andre norske immigrantene i La Salle i 1830- og 1840-årene. I noen år var han postbestyrer der. Han ble valgt til fredsdommer, arbeidet som møbelsnekker, smed, jordbruker, vertshusholder, auksjonarius, landagent og forretningsrådgiver. Han hadde mer erfaring med kjøp og salg av jord i La Salle County enn de fleste andre norske immigranter.

Etter at Cleng Peerson flyttet til Texas i 1850, opprettholdt han kontakten med noen få gamle venner i La Salle County. Peerson korresponderte med Ovee Rosdail. I 1858 skrev Peerson til Rosdail at han kunne tenke seg å selge jorda si i Texas og/eller finne en norsk immigrantfamilie i Midtvesten som var villig til å overta jorda hans i bytte mot «føderåd».

Tradisjonen med føderåd hadde vært praktisert i Norge siden middelalderen. Når en gård ble overført til en nær slektning eller solgt, hadde den gamle eieren rett til føderåd, også kalt folge eller kår. Dette omfattet som regel et sted å bo, mat, og brensel til å holde boligen varm. Prisen på en gård ble satt lavere hvis føderåd var en del av transaksjonen. Kjente Rosdail noen som kunne være interessert i å overta jorda til Peerson mot føderåd?

Søskenbarnet hans, Ove Kjølvig, var kommet til La Salle County fire år tidligere og hadde ennå ikke råd til å kjøpe jord i La Salle. Han arbeidet fortsatt for andre. Lønnene var for lave og familien for stor til at han hadde klart å spare nok penger til å kjøpe nok jord til å fø familien. Siden ankomsten til La Salle i 1854 hadde Colwick-familien fått to barn i tillegg til eldstebarnet Theo.[2] Kunne Colwick-familien tenke seg å overta Peersons jord i Texas i bytte mot føderåd for Cleng, spurte Rosdail?

Da familien fikk tilbud om å overta jorda til Cleng i Texas, var Johanne Margrethe gravid igjen. Familien aksepterte tilbudet, men ønsket ikke å gi seg i kast med den lange reisen før barnet var født. John Naadland Colwick ble født den 21. mars 1859. Noen måneder senere reiste Colwick-familien sammen med andre norske immigranter og norsk-amerikanere til Bosque County, Texas. Reisen til New Orleans nedover Mississippi tok fire uker. Derfra fortsatte gruppen med skip til Galveston, og videre til Houston. Fra Houston gikk det heller smått vestover med oksevogn. Først i midten av september 1859 var Colwick-gruppen framme ved Neil’s Creek i Bosque County.

Norske immigranter som reiste med Colwick-familien

To av Oliver Canutesons sønner og en datter dro sammen med Colwick-familien fra La Salle til Texas. De så heller ingen muligheter til å skaffe seg egen jord i La Salle. De visste fra brev de hadde fått fra Olivers yngre bror Canute Canuteson i Bosque at det gikk bra for dem i Texas. Jorda var fortsatt meget billig der. Eldstesønnen Ole Andreas Canuteson, 25 år gammel, brakte med seg kona Ingeborg og to små barn til Texas. De hadde giftet seg i 1855. Under folketellingen i 1860 i Bosque County bodde Ole Andreas hos onkelen Canute Canuteson og sto oppført som murer. Ikke så lenge etter ble han nybygger på 160 acres jord i nærheten av onkelen.[3] Hans yngre bror Canute E. Canuteson, født i 1836 i La Salle County, og søsteren Margaret Julia, født i 1844, reiste med til Texas. Både Ole Andreas og broren Canute E. Canuteson vervet seg i sørstatshæren under Borgerkrigen. Canute døde under krigen. Søsteren bodde i Bosque County under borgerkrigen, men vendte tilbake til Illinois etter krigens slutt.[4]

To brødre med etternavn Smeland reiste sammen med Colwick-gruppen til Texas. Halvor Smeland, født ca. 1838 (Oliver Thompson) og Andreas Smeland, født ca. 1832 (Andrew Thompson), vervet seg også i sørstatshæren. De overlevde krigen, men flyttet nokså fort tilbake til Illinois etterpå. David Lund fra bergensområdet var med i gruppen. Svært lite er kjent om ham før borgerkrigen. Vi vet imidlertid ganske mye om livet hans i sørstatshæren på grunn flere interessante og lesverdige brev han skrev til Carl Questad under krigen fram til han døde.[5]

Overtakelsen av Peersons gård

Cleng Peerson var 74 år gammel da han fikk eiendomsretten til jorda til Anders Bretta i Bosque County i 1857. Han hadde fortsatt god helse, fysisk og åndelig. Kanskje var Peerson noe eksentrisk de siste årene av livet sitt, skrev T. Theo Colwick i et brev til Rasmus B. Anderson i 1894. Dette ble ikke ansett som noe problem i lokalmiljøet. Han ble ansett som «snill og opptatt av å tjene andre uselvisk uten noen forventning om å bli betalt for tjenestene han utførte.»[6] Ifølge T. T. Colwick var Peerson «et godt menneske med en sterk personlighet. Han likte godt å fortelle historier, og tilhørerne ble aldri lei av å høre på Cleng.» Peerson var i sitt ess når han kunne fortelle fra sine mange reiser. «Selv indianerne likte ham. De gjorde ham aldri fortred, snarere tvertom. Han kunne komme og gå som han ville og det hendte aldri at han noen gang ikke fikk utført sitt ærend. Hans viktigste oppgave i livet var å være stifinner, og som de fleste vet, var han godt skikket til den oppgaven.» Han var levende opptatt av alt som foregikk i den norske kolonien. Mang en gang «gikk han til fots den lange veien til Landkontoret i Texas i Austin for å registrere jord for naboer. Han forventet aldri betaling for slike oppdrag.»

Peerson eide 320 acres jord

Cleng Peerson sto fritt til å gjøre hva han ville med jorda. Hardt arbeid fra morgen til kveld hadde aldri vært hans drøm om det gode liv. Han likte best å være sammen med folk, dele måltider med dem, og sitte ute på trammen når mørket falt på og reflektere over livet og fortelle gode historier. For å sikre mat på bordet her og nå og en bedre framtid for barna på lang sikt, visste naboene at de måtte arbeide både sent og tidlig. Når Cleng Peerson kom på besøk henimot kveld, var dagens slit over og kveldsmåltidet under forberedelse. En ekstra stol ble satt inntil bordet samt tallerken og bestikk. Under og etter måltidet fortalte Cleng om siste nytt i nabolaget, og supplerte gjerne med egne historier fra et langt liv på mange steder. I Bosque County var det flere kilometer mellom naboene rundt 1860. Det var en selvfølge at Cleng overnattet når han først var kommet til gards.

I brevet fra Cleng til brorens sønner i Norge, datert 12. september 1860, skrev han at han aldri hadde vært tilbake i Illinois siden han flyttet til Texas i 1850. «Jeg fik af Regjeringen 320 Acres af Land for intet, det halve av det solgte jeg til Ove Rosedal og det andet halve lod jeg Ove Kjølvig af Jelsa have mod at han skulde have Tilsyn med mig paa Alderdommen. Hos disse folk er jeg nu og finder mig efter Omstendighetene vel fornøiet.» [7]

Colwick-familien bygde nytt hus på Peersons eiendom

Colwick-familien flyttet ikke umiddelbart inn i tømmerhytta som allerede sto på Peersons land. Naboen Canute Canuteson hadde bygd nytt hus og hadde flyttet ut av tømmerhytta familien hadde bodd i siden 1854. Colwick-familien fikk tilbud om å flytte inn i Canutesons gamle bolig og tok imot tilbudet.

Colwick gikk i gang med å bygge eget hus – med tre rom i første etasje og også rom i annen etasje. I enden av huset i første etasje ble det bygd eget rom for Cleng med egen utgang og et areal på 11 x 17 fot. Det ble omtalt som «Clengs rom» i flere tiår etter hans død.[8] Det første barnet som ble født i det nye huset, var Olivia Colwick. Hun ble født 18. desember 1861. Ifølge en familiehistorie kalte Cleng Peerson Olivia sin «lille pike», og han likte godt å gynge henne i søvn i sin gamle håndlagde gyngestol, som i dag er utstilt i museet i Clifton, Bosque County.[9]

Den 1. februar 1860 overførte Cleng Peerson formelt 160 acres, halvparten av jorda han eide, til Ovee Rosdail i La Salle County i Illinois for $ 200, dvs. en pris på $ 1,25 pr. acre. Transaksjonen ble registrert den 11. februar 1860.[10] Fem måneder senere, den 17. juli 1860, kjøpte søskenbarnet Ovee Colwick de samme 160 acrene med jord fra “Ovee Rosdail of Mission, La Salle County, Illinois» for 400 dollar. Dokumentet var undertegnet av Lockwood, fredsdommer i Bosque County.[11]

Colwick-familien flyttet inn i det nye huset i september 1860. Før utgangen av året, den 26. november 1860, overførte Cleng Peerson de siste 153 acres av jorda si til Ovee Colwick for 1 dollar.[12] Dokumentet ble undertegnet med Ole Canuteson og T. Danielson som vitner.

Føderådsrettigheter ble i Norge som regel skrevet ned og registrert som en heftelse på gården. Ordningen ble praktisert i Norge fra 1600-tallet til langt inn på 1900-tallet. Hvis dokumentet hvor Peerson overførte jorda si for 1 dollar var blitt utformet i Norge, ville det blitt spesifisert at Colwick som kjøper påtok seg alt ansvar og alle utgifter for Cleng Peerson i resten av hans levetid. Dokumentet i Texas hadde ingen slik klausul, og det var heller ikke vanlig i forhold til lovgivningen i Texas.


[1] Ovee Rosdail var sønn av Daniel Steinson, som var født på garden Kjølvig i Jelsa i Ryfylke i 1779 og døde i La Salle County i 1854. I 1786 giftet Daniel seg med Britha Ovesdatter Rossedal. Hun var eneste arving til Rossedal-gården og etter bryllupet endret Daniel Kjølvig etternavnet sitt til Rossedal. Ekteparet og deres fem barn var passasjerer om bord i sluppen «Restauration» i 1825. I USA ble etternavnet Rossedal endret til Rosdail. Eldstesøsteren Eli ble døpt 11. oktober 1807. Ove ble døpt 17. desember 1809, Lars ble døpt 31. januar 1813, Johannes 4. juni 1821, Helga Carine, 12. februar 1825. Et sjette barn, Caroline, ble født i Kendall, New York den 1. april 1829.
[2] Margaret Cecilie Hjelm Colwick ble født i La Salle den 8. desember 1855, og Marthe Christina Colwick ble født den 20. mai 1857.
[3] Ole Andreas Canuteson, var født den 29. april 1834 i Kendall i New York. Han hadde i 1855 giftet seg med Ingeborg, født i Stavanger-området i 1834.  Sønnen Halver Canuteson ble født 23. juli 1856 og datteren Mary Ann Canuteson ble født i 1858. Etter at familien kom til Bosque, fødte Ingeborg fem barn – Julie Helene i 1860, Elisabeth i 1862, Canute i 1864, Andrew i 1867 og Albert (Ingebret) i 1868. Ole Andreas Canuteson vendte tilbake til Illinois etter at Ingeborg døde i 1870. Her ble han kjent med Christina Erickson (født i Norge i 1835, døde i Norse i 1891). De giftet seg i Illinois i 1875, og vendte tilbake til Bosque County. “F176 Canuteson Ole Andrew”, Bosque County: Land and People.
[4] Syversen and Johnson, Norge i Texas, s. 297.
[5] Syversen and Johnson, Norge i Texas, s. 254.
[6] Theodore C. Blegen, “Cleng Peerson and the Norwegian Immigration”, s. 325.
[7] Trykt i Haugesunds Dagblad, 27. Juni 1955. Slektningene i Norge fikk brevet tidlig i november 1860 og svarte 20. november 1860.
[8] Dale Orbeck Van Sickle, «The Reconstruction of the History of the Cleng Peerson/Colwick Farm in Bosque County, Texas”, s. 69f.
[9] Anna E. Wynne med Elma White, «The Eggen Family History”, s. 41.
[10] Bosque County, Texas Deed Record, Volume D, s. 558.
[11] Skjøtet fra Ovee Rosdail til Ovee Colwick var undertegnet i Illinois, 17. juli 1860, og ble registrert i Deed Book, bind I, s. 10, og nedtegnet for registrering i Bosque County, 20. april 1869, og endelig registrert i Book II, sidene 10 og 11, Bosque County, Volume E, s. 102.
[12] “Indenture” undertegnet 26. november 1860 mellom Cleng Peerson, Bosque County, Texas, og Ove Colwick i samme county og stat”, Jacob Olson–arkivet, NAHA archives, St. Olaf College.

Rull til toppen