Norske emigranter til New Orleans og Texas før borgerkrigen

De norske immigrantene til Texas mellom 1845 og borgerkrigen kom først og fremst fra noen kommuner i Agder og Hedmark. I Aust-Agder var det ifølge Odd Magnar Syversen 57 personer som emigrerte fra Holt sogn, 42 fra Åmli, 27 fra Tromøy, 25 fra Gjøvdal, 20 fra Tovdal, 19 fra Lillesand, og 18 fra Froland.[1]

Det høyeste antall emigranter fra Hedmark ble registrert i årene 1851, 1852 og 1853, totalt 924 personer.[2] Høsten 1852 rekrutterte Gjestvang en rekke emigranter i sitt distrikt til å reise fra Arendal til New Orleans om bord i «Victoria». Denne gangen var Gjestvang selv blant passasjerene fra Hedmark. Han hadde bestemt seg for å reise til Texas og se med egne øyne om jorda virkelig var så god som han var blitt fortalt.

Etter planen skulle “Victoria” seile fra Arendal før høsten gikk over til vinter. Emigrantene var på plass i Arendal i god tid før planlagt avgang. Det tok mange uker før skipet dukket opp på havna. Flere av passasjerene som kom til Arendal tidlig på høsten, ble opprørte og sinte på grunn av den lange ventetiden. De måtte kjøpe mat og betale for losji atskillig lenger enn antatt. Noen av passasjerene, med M. Aasetqværnen, G. Nygaarden og Erick Mathiesen i spissen, forlangte at Stephansen måtte skaffe et annet skip. T. A. Gjestvang hjalp Stephansen med å roe ned gemyttene.[3] Men først den 10. februar 1853 kastet skipet loss fra Arendal med 114 emigranter om bord. Skipet var framme i New Orleans den 29. mars.

Gjestvang var skuffet over den dårlige kvaliteten på jorda i øst-Texas

Gjestvang oppholdt seg i flere uker i de norske koloniene i øst-Texas. Han la stor vekt på vurderingene til sambygdingene Carl Questad og John Ringnes. De fortalte ham at de hadde til hensikt å flytte fra øst-Texas så snart de kunne finne bedre jord et annet sted. Etter at Gjestvang kom tilbake til gården sin i Løten, hadde han problemer med å skjule sin skuffelse. Når folk spurte ham hvordan det nå egentlig var der borte i Texas, fikk de som spurte en klar følelse av at han ikke lenger var så entusiastisk. Gjestvangs rekrutteringskampanje hadde hatt stor innflytelse på det totale antall emigranter fra Hedmark i disse årene. Etter at Gjestvang vendte tilbake til Norge og sluttet å reklamere for Texas, viste det fort igjen på emigrasjonstallene.  

Hva skulle de gjøre, de som hadde bosatt seg på Four Mile Prairie og tenkte at her skulle de begynne sitt nye liv i Texas? Skulle de dra videre nordover til Midtvesten så fort råd var, eller skulle de holde ut og tro det ville bli bedre i Texas både med hensyn til sykdom og god jord? Familien Hastvedt hadde fått nok. Margit Nelson, Aslak Nelsons kone og søsteren til Jørgen Hastvedt, døde høsten 1852. Etter at Jørgen hadde gravet graven hennes, var han så utslitt at den samme sleden han brukte til å frakte henne til graven, ble brukt til å frakte ham hjem. «All sykdommene og de mange dødsfallene gjorde oss ille til mote med henblikk på framtiden.»

Hans mor og hans søsken ble etter hvert så fortvilet over forholdene i Texas at de besluttet seg for å migrere til Midtvesten. Slektningene deres i Wisconsin skrev at helsetilstanden i Wisconsin var god og at framtidsutsiktene var lovende. Den 11. mai 1853 forlot flere norske immigranter og Hastvedt-familien Texas. De flyttet til Iowa og Wisconsin. En gruppe immigranter som kom med «Victoria» våren 1853 besluttet seg umiddelbart for å dra sammen med dem til Midtvesten.

Enkelte var sta og holdt ut

Elise Wærenskjold fikk rett i at tiden ville lege vonde sår og at de fleste ville fortsette å bo i Texas.[4] Aslak Nelson, ektemannen til Margit som døde høsten 1852, og sønnen deres, fortsatte å bo i Four Mile Prairie selv om svigermoren og familien hennes flyttet til Wisconsin. I 1853 giftet Aslak seg med 24 år gamle Gunhild Mjaaland fra gården Mjaaland i Gjøvdal i Aust-Agder. Hun kom fra nabolaget hvor Aslak hadde vokst opp og emigrerte til Texas i 1850 sammen med broren Ole Evensen Mjaaland. Mellom 1854 og 1866 fikk Gunhild og Aslak sju barn.[5] Aslak fortsatte å arbeide som skomaker og skredder i Four Mile Prairie.

I et brev til sin gamle skolelærer i Åmli, Aust-Agder, i september 1855 la ikke Aslak skjul på at han hadde opplevd mye motgang, og at han mang en gang ønsket at han hadde holdt seg hjemme hos slektninger, gamle venner og bekjente. Aslak hadde imidlertid aldri angret på at han emigrerte til Texas. Han levde vel og fornøyd på Four Mile Prairie med kone og to barn – sønnen Nils Jacob og Even Andreas.

Ut fra hans vurdering var det ingen tvil om at «Landet i heletaget er godt, og har Beqvemmeligheder som de i Norge maa savne er en unegtelig Sandhed». Nelson var imidlertid ikke særlig imponert over den amerikanske regjeringen eller de som styrte lokalt. Lovene var både mange og strenge «men lidet udøvet. Hjemmeretten bliver gjerne brugt, og det er ikke saa riktig sjelden at en af Parterne Falder for sin Modstanders Pistol eller Kniv, nu hvad skeer da? Den skyldige løber væk fort, og dermed er det op og afgjort.»[6]

«Chreaturavlen» var over «al Maade beqvem» i Texas

 Mange i Texas eide flere hundre dyr kveg. De lot dem beite ute gjennom vinteren uten tilsyn, men «at de fryser og hungrer iblandt er en selv følge; thi her kan enkelte Dage være temmelig kolt, tidt Sne somme Vintere en eller 2 gange, men som aldrig bliver længe liggende.» Aslak Nelson eide 130 acres jord som han hadde betalt $ 1,5 pr. acre for. Han eide en god hest verdt $ 100 dollar, sju kyr og kalver som kostet $ 15 til $ 20 pr. stk. samt en del ungdyr og svin, i alt mellom 30 og 40. Familiens viktigste inntekt hadde han som skredder og skomaker. På det jevne tjente Aslak Nelson 75 cent pr. dag.

Grimland-familien i Henderson County

Kittel Grimland-familien var også ganske fornøyd. Denne familien emigrerte fra Åmli sogn i Aust-Agder i 1850 og bosatte seg i Henderson County i øst-Texas. Kittel Grimland var 38 år gammel og kona Liv Grimland 40 år gammel. De reiste fra Arendal til New Orleans med seilskipet «Arendal» sammen med barna. Jørgen på 17 år var født i hennes første ekteskap med Kittels bror Jørgen, som døde i 1832; Gunsten var 14, Niels eller Nels var 11, Ole var 9, Gjeruld var 6, lille-Jørgen (Yern) var 3 og Kirsti var ett år gammel. Yngstesønnen Reinart ble født i Henderson County i oktober 1851.[7]

I et brev til en gammel skolekamerat i april 1856 skrev Jørgen Grimland at han sommeren året før hadde gått på skole «for at lære Amerekanst som var meg tel en stor Nøte ti jeg (kan) nu læse skrive og tale saa jeg kan have ligesaa stor fornøielse Iblant Amerekaneerne som iblant de Norske.»[8] Han var da 23 år gammel. Det var penger å tjene for den som var arbeidsvillig. Sammen med en annen hadde han nylig bygd hus for en amerikaner for $ 100 i løpet av tretti dager. To måneder tidligere hadde han kjøpt seg ei merr for $ 85 dollar som var med føll og skulle følle samme uke som han skrev brevet. Han eide 17 kyr med smått og stort og tre kjøreokser som var verdt $ 100 dollar til sammen. Han hadde kjøpt en vogn for $ 75 dollar. Fra høsten 1855 til begynnelsen av april 1856 hadde han tjent $ 112 dollar. Han og brødrene Nels og Ole var nå hjemme og arbeidet på åkrene. Gunsten hadde tatt arbeid hos en mann for seks måneder hvor han tjente $ 14 pr. mnd.

Faren Kittel Grimland hadde vært på snekkerarbeid i en by nesten hele vinteren. Lønnen var $ 1 pr. dag og alt fritt. I Texas var det ikke slik som i Norge at en var bundet til jordbruket hele året. Når onnene var ferdige, kunne en ta annet arbeid. De hadde fått prest i kolonien og Gunsten og Nels var blitt konfirmert den vinteren. Store Jørgen eller Yern var blitt forsanger i menigheten.

Moren Liv var heller ikke misfornøyd med livet i øst-Texas. Første pinsedag i 1860 skrev hun brev til svigerinnen Kirsten Gunstensdatter Grimeland på Åmli. Hun fortalte at sønnen Jørgen nå var gift og hadde to små gutter. Han hadde giftet seg med 21 år gamle Guro Tergersen fra Hastvedt i Gjøvdal i Aust-Agder. Familien hennes emigrerte på samme skip som Grimeland-familien. Hun døde imidlertid i 1861.

Grimland-husholdningen i Henderson County besto nå tretten personer, fortalte Liv Grimland. Så lenge de var friske og ved god helse, levde de godt; «thi vi Avler rug og Hvede saa meget vi behøver». Utearbeidet for kvinnene var atskillig lettere enn i Norge. Det eneste de hadde å gjøre var å melke «Køerne og nu har vi 16 som Melker, men i alt Haver vi 32 som Melke Men i talet Haver vi over Hundre og 11 Hester. Men vore Barn have Noget ver, og alle er Hjemme. Kirsten og Reinert han heder efter min moder, de Gaa i den Engelske Skolen nu, og vi maa give 2 Dollar for Maaneden». Hvis unge jenter flyttet til øst-Texas kunne de tjene 7 dollar om måneden og ha «Gulringer i Ørene og ring paa fingeren og saa Hups (hoops, dvs. krinoline).[9]

Toppårene for norsk emigrasjon til Texas før borgerkrigen

I 1846 bosatte 63 norske immigranter seg i Texas; i 1850 kom det 129 immigranter, 76 immigranter i 1851, og 87 immigranter i 1853. Ingen norske immigranter bosatte seg i Texas i 1849, i 1852, i 1855 og 1856. Ni immigranter kom i 1854, sju i 1857, 23 i 1858, 19 i 1859 og tre i 1860. Immigrantene som krysset Atlanteren om bord i “Victoria” i 1853, markerte slutten på større norsk immigrasjon til Texas før borgerkrigen. I 1853 var det blitt godt kjent i Norge at nordmenn i Texas var utsatt for uvanlig mye sykdom og død.

Hvor mange norske immigranter og deres barn bodde i Texas i 1860?

På bakgrunn av en analyse av folketellingen i Texas i 1860, konkluderte Syversen og Johnson med at 516 nordmenn og texanere med norske foreldre bodde i Texas i 1860, hvorav 306 var født i Norge. Det er knapt overraskende at de fleste bodde i countyene Henderson, Van Zandt og Kaufman. En del norske bodde i countyer i nærheten. Den desidert største overraskelsen var at så mange norske immigranter hadde bosatt seg i Bosque County, som lå vest for Waco i sentrale Texas. Den første store gruppen større gruppen nordmenn bosatte seg der våren 1854. De fleste blant dem flyttet dit fra Four Mile Prairie.

---

[1] Syversen og Johnson, Norge i Texas, s. 63.
[2] Beretning om Kongeriket Norges økonomiske Tilstand i Aarene 1851–1855 med tilhørende Tabeller, Norwegian Departementet for Det Indre, Christiania 1858, Tabeller, s. 44.
[3] Syversen og Johnson, Norge i Texas, s. 67.
[4] Brev fra Elise Wærenskjold, Four Mile Prairie, Van Zandt County, Texas, 21. november 1852, til Taale Andreas Gjestvang, Løten, Hedmark, i Orm Øverland og Steinar Kjærheim (red.), Fra Amerika til Norge, s. 257.
[5] “Aslak Nelson”, F858, Bosque County: Land and People, s. 535.
[6] Brev fra Aslak Nelsom, Four Mile Prairie, Van Zandt County, Texas, 12. september 1855, til Gunstein Terjesen Gjelveland, Åmli, Aust-Agder, i Orm Øverland og Steinar Kjærheim (red.), Fra Amerika til Norge, bind I, s. 365.
[7] Kittel Grimland ble født den 12. januar 1812 og kona Liv Grimland ble født den 14. juni 1810. Jørgen ble født 11. mars 1833. Gunsten ble født 29. april 1836, Niels eller Nels ble født 4. oktober 1839, Ole ble født 14. desember 1841, Gjeruld ble født 12. oktober 1844, lille-Jørgen (Yern) ble født 30. mai 1847 og Kirsti den 7. mai 1849. Reinart ble født i Henderson county den 20. oktober 1851. Syversen og Johnson, Norge i Texas, s. 240–243.
[8] Brev fra Jørgen Jørgensen Grimeland, Brownsboro, Texas, 8. april 1856, til en Venn i Åmli, Aust-Agder, i Orm Øverland og Steinar Kjærheim (red.), Fra Amerika til Norge, bind I, s. 380.
[9] Brev fra Liv Nielsdatter Grimeland, Brownsboro, Henderson County, Texas, 27. mai 1860, til Kirsten Gunstensdatter Grimeland Åmli, Aust-Agder, i Orm Øverland og Steinar Kjærheim (red.), Fra Amerika til Norge. Norske utvandrerbrev 1858–1868, bind 2, s. 130–131.