Brunstad-familien fra Romedal i Hedmark reiste sammen en større gruppe sambygdinger med dampskip fra New Orleans 3. juledag 1851. Da de kom fram til Alexandria, Louisiana, måtte de flytte over på et mindre dampskip på grunn av den lave vannstanden. Dette skipet brakte dem helt fram til Shreveport, hvor de var framme om formiddagen den 3. januar. Johan Brunstad hadde bare godt å si om alt de opplevde på turen over Atlanteren. Til gjengjeld var han ytterst misfornøyd med livet om bord på dampbåten mellom Alexandria og Shreveport. «Matroserne paa dette Dampskib var meget slemme; tillige havde vi om bord en del irske Passagerer, som var meget leie Folk; og tillige var det kolt, saa det var slemt for Børnerne.»[1]
I Shreveport leide Brunstad-familien et lite hus for en dollar og femti cents pr. uke. Brunstad kjøpte okser, vogn og hester, og for dette betalte han til sammen 70 dollar. Senere kjøpte han ytterligere to okser samt en vogn for 84 dollar. De norske immigrantene hadde store språkproblemer. Det gikk lettere etter at de ble kjent med «en Dreng fra det vestlige Norge» som snakket litt engelsk. Han påtok seg å vise dem veien til målet i øst-Texas for 5 dollar.
Reisen fra Shreveport til Four Mile Prairie tok lang tid
Avstanden var rundt 300 km og det tok tid å komme i gang fordi «Oxerne heller ikke forstod de norske Kommandoord, men vi lærte dog snart lidt efter lidt at gjøre os forstaaelige til at fremdrive Oxerne.» De passerte tusenvis av trestubber langs veien og dette førte daglig til forsinkelser. Når det regnet, tok det ekstra lang tid å forsere bekker og sumper. På de fleste dagene var det fint og klart vær, men «det var ofte meget koldt og der frøs 4 Tommers Is paa Vandet, saa at man behøvde saavel gode Sængklæder som Gangklæder.»[2]
Den 23. januar 1852 ankom emigrantene Four Mile Prairie. Her ble de mottatt med åpne armer av Wærenskjold-familien.[3] Brunstad-familien leide rom hos Johan R. Reiersen i tre uker, «som bodde to engelske mil fra Wærenskjolds». Skulle Brunstad kjøpe eller leie jord? Prisen på land var fra 60 cents til en dollar pr. acre. All jord i nærheten var blitt kjøpt opp av spekulanter. Dessuten hadde Brunstad problemer med å finne jord han mente hadde en kvalitet som var god nok til at han ville kjøpe den. Det endte med at han leide jord i første omgang. Han gikk sammen med Hendrik Dahl om å leie et jordstykke på rundt 20 acres. Her var jorda dyrket og inngjerdet for å holde husdyrene ute. Leien var to dollar pr. acre, og omfattet også leie av huset som sto på nybrottet. De sådde vårhvete på en tredjedel av jorda og mais på resten. Brunstad kjøpte fem kyr; fire av dem med kalv. Han kjøpte dessuten en tre år gammel kvige og en okse. Han betalte 68 dollar for husdyrene, og ytterlige 26 dollar for en sugge og tre griser og ti ettårs gamle griser.[4]
Præriegraset nådde en mann til skuldrene ute på prærien, men bare til hofta inne i skogen. Jorda var sandet og blandet med leire. Jorda burde nok gjødsles litt hvis den skulle «frembringe noget Overordentlig». De fleste norske immigrantene hadde kommet til Four Mile Prairiet de siste to årene. Ifølge Reiersen hadde de fleste norske immigrantene gjort det godt, men «endel har havt lidet Penge tilovers, og endel ingen og Mange have været skyldige paa Overreisen. Sundhedstilstanden er her fornærværende aldeles god, saavel blant de Førankomne som blant Nykommerne og ikke en eneste hverken Liden eller Stor bland de Norske er syg.»[5]
Immigrantene ønsket seg ikke tilbake til Norge
Når Brunstad tenkte på alt det urimelige og uriktige som gikk for seg i Norge og «paa min egen uheldige Stilling samt paa de fleste af den norske Bondestands mørke Udsigter, – da er det ofte, at jeg er bevæget til Gledes- og Taknemlighedstaarer over, at jeg tog den Bestemelse at emigrere hid.»[6]
Han var overbevist om at det ville bli atskillig lettere å lykkes i Amerika enn i Norge. For en mann som ham med stor familie ville nok de første årene bli harde. Prisene var høye i Texas på alt som måtte kjøpes. Wærenskjold hadde fortalt ham at kveg og svin ga god fortjeneste. «Her kan Enhver ha saamange Kreaturer og Svin, man er istand til at tilægge sig, om man saa eier Land eller ei; thi her koster det ikke noget at føde dem, uden forsaavidt man vil slaa noget vildt Hø for at give en gang imellem, naar det er Uveir om vinteren, og for at vende Kreaturene hjem til sit Hus.» [7]
Elleve norske immigranter hadde nylig vært i hovedsetet Canton i Van Zandt County for å bli amerikanske statsborgere. De hadde avlagt “Troskabseden og blivet naturaliserede. Ved denne handling blev vi tilspurte, om vi havde Adel eller Ordener og i saatilfælde skulde vi frasige os same, og tillige frasagde vi os al Forbindelse med norske Stat og Kong Oscar den Første.» [8]
Det føltes godt å ha blitt amerikansk statsborger. Brunstad skrev at både han og hans kone var «vel tilfredse med vor tagne Bestemmelse, og hvis vi nyde Helbred og faa kjøbt os et Stykke bekvemt Land og faa opført ordentlige Huse, haaber jeg, efter et Par Aars Forløb, at være i den Stilling, som jeg aldri havde kunnet opnaa i Norge».[9]
På jakt etter bedre jord i countyene Dallas og Tarrant lenger vest
På forsommeren i 1852 begynte de mest ressurssterke og modige blant de ferske immigrantene fra Hedmark å se seg om etter bedre jord enn den som fantes på Four Mile Prairie. En liten gruppe menn dro på en undersøkelsestur nordvestover til grensen mot indianerne. Deres inntrykk og opplevelser er godt dokumentert gjennom brev som etterpå ble sendt hjem til T. A. Gjestvang i Løten. Han sørget for at brevene ble trykt i avisen Arbeider-Foreningernes Blad. Denne avisen var talerør for den tidlige arbeiderbevegelsen i Norge. Redaktøren Marcus Thrane trykte brevene for å opplyse arbeidsløse og dårlig betalte nordmenn om mulighetene i Amerika. Det var antagelig ikke helt uventet for brevskriverne at brevene deres havnet på trykk, og det påvirket nok også innholdet i brevene.
Alle brevskriverne var enige om at jorda i nord-Texas var mye bedre enn i Van Zandt County. Johan Halvorsen Grimseth var 26 år gammel og født på gården Grimseth i Løten. Det kunne godt være at det fantes jord i Texas som var bedre enn noe annet sted på jordkloden, skrev han, men det var håpløst å forsøke i området rundt Four Mile Prairie. Brevet, datert Four Mile Prairie den 20. juli 1852, ble trykt i Arbeider-Foreningernes Blad den 11. desember 1852.[10] Nykommere som ham hadde hatt det lett med å finne midlertidig og godt betalt arbeid i Four Mile. Han ville fortsette med det mens han så seg om etter jord han virkelig likte. Han ønsket å flytte fra den norske kolonien «så snart jeg kan finne bedre jord et annet sted».[11]
Gruppen red fra Four Mile Prairie langs Trinity-elva i nordvestlig retning, og valgte å ri langs West Fork inn i Dallas County og derfra videre vestover til Fort Worth i Tarrant County, helt fram til det stedet hvor elva delte seg i Clear Fork. Underveis så de «noe av den mest fruktbare jorda noen av dem hadde sett i sitt liv. Vannet var krystallklart. Det fantes også en del skog som kunne nyttes. Men det bodde ikke en eneste nybygger i området. De så tusenvis av acres med vill rug, timotei og næringsrikt gras, mye mer enn hva som kunne dyrkes noe sted i Norge.”[12]
Det var stasjonert 200 kavalerister ved Fort Worth. Gruppen red videre vestover på den vestre siden av elva helt fram til Fort Belknap. I denne militærforlegningen var det stasjonert fem hundre soldater. Fortene ble bygd for å holde indianerne under kontroll. Svært få hvite hadde våget å bosette seg i dette området på grunn av indianertrusselen.
Nordmennene oppholdt seg en hel dag i Fort Worth. Grimseth besøkte sammen med Reiersen en indianerleir utenfor fortet. Han hadde aldri tidligere i sitt liv sett indianere. «Vi satt lenge inne i teltene deres og snakket med dem; dette lot seg gjøre fordi en av indianerne kunne engelsk ganske godt. De var ganske så nedtrykte over den dårlige behandlingen de fikk og de ble drevet i alle retninger uten at de selv hadde noe å si. De trodde at de med tiden ville dø av ren sult.»[13] Grimseth ble ikke lenge i Texas. Noen år senere flyttet han til Midtvesten og bosatte seg i Otter Tail County i Minnesota.
Reiersen visste at flere menn i gruppen skrev brev til Norge, og derfor skrev han sin egen beretning fra turen. Han sammenlignet det de hadde sett med forholdene der han bodde. Brevet, datert 27. juli 1852, ble ikke trykt i Arbeider-Foreningernes Blad før 13. januar 1853. Han startet brevet med en politisk deklarasjon: Han elsket Texas mer enn sitt gamle fedreland! I Texas var han «uavhengig blant et fritt folk, som ikke er undertrykket av et gammelt klasse- eller kastesystem.»[14]
Reiersen måtte innrømme at jorda var dårlig der han først hadde bosatt seg og at også drikkevannet var av dårlig kvalitet. De to siste årene hadde avlingene vært skuffende. Rundt Four Mile Prairie var det store områder med prærie med lite tømmer langs vannveiene. I langvarig regnvær måtte folk slite med gjørme til knærne.
Det var han som hadde tatt initiativ til turen for å lete etter bedre jord langs West Fork, skrev Reiersen. I Fort Worth-området hadde gruppen oppdaget «en nydelig slette som var omgitt av fruktbar præriejord.» Mellom tretti og førti hvite familier hadde bosatt seg i en 10 kilometers omkrets fra fortet, men lenger vest hadde ingen nybyggere våget å bosette seg på grunn av frykten for indianerraid.[15] I tillegg til ham selv hadde Johan Grimseth, Johan Brunstad, Karl Kvæstad og noen yngre menn deltatt på turen. «Alle var blitt så begeistret over jorda de så at de bestemte seg for å etablere en norsk koloni der neste høst.»
Det var ingen tvil om at de hadde sett god jord, skrev Reiersen, men fortsatt holdt han fast på de valgene han selv hadde gjort da han kom til området. Ifølge Reiersen hadde alle nordmenn fra indre Agder som kom til området i 1847, gjort det godt. De fleste hadde hatt lite penger da de kom, ja noen hadde til og med gjeld fordi de hadde lånt penger for å krysse Atlanteren. Nå eide de alle sin egen jord. Mange hadde bygd seg nye hus og de hadde langt mer kveg, okser og hester enn i Norge. Avlingene deres var så store at de ikke bare hadde nok til seg eget forbruk, men kunne selge til nykommerne. Menn med store familier og gjeld på mer enn 100 dollar hadde nå en formue på mer enn 1000 dollar pr. familie, hevdet han. «Alle er selveiende bønder fri fra frykten for skatter, lån og konkurser.»[16] Det Reiersen skrev, var ren og skjær ønsketenkning. Det er vanskelig å finne norske immigranter i skattelistene rundt 1850 som hadde noen formue å snakke om.[17]
Ut fra hans vurdering, skrev Reiersen, hadde de nyankomne immigrantene fra Hedmark gjort det meget bra. «Både Karl Kvæstad, Jens Ringnæs, og Johan Brunstad ville få ganske gode avlinger dette året. Maisavlingen var ypperlig, og mais kunne selges for 25 til 30 cents pr. bushel, men det ble forventet at prisen ville øke til 50 cents til vinteren. Hveteavlingen hadde vært god og avlingen for søtpoteter virket lovende.»[18]
I et brev om turen fra Johan Brunstad til T. A. Gjestvang, skrev han at han hadde vært svært optimistisk utover våren, men var blitt veldig skuffet i løpet av forsommeren. Brevet, datert Four Mile Prairie den 21. juli 1852, ble trykt i Arbeider-Foreningernes Blad den 18. desember 1852. Jorda i Four Mile Prairie hadde langt dårligere kvalitet enn han hadde sett for seg bare noen måneder tidligere. Familien hadde ikke «annet drikkevann enn det vi finner i stillestående vannpytter ved bekken, hvor også grisene velter seg».[19]
På turen langs West Fork til Fort Worth hadde han sett mye god jord. Han mente fortsatt at familiens framtid ville bli mye bedre i Texas enn i Norge, «hvis jeg bare kan lykkes med å finne god jord i nærheten hvor jeg og familien kan bo blant gode naboer.»[20] Brunstad fikk aldri noen sjanse til å realisere drømmen. Han ble alvorlig syk med malaria samme høst. Både han og eldstedatteren Margrethe døde i oktober/november 1852.
[1] Johan Olsen Brunstad, “Reisebrev fra Texas 1852”, 1975, s. 15.
[2] Johan Olsen Brunstad, “Reisebrev fra Texas 1852”, 1975, s. 15–16.
[3] Johan Olsen Brunstad, “Reisebrev fra Texas 1852”, 1975, s. 16.
[4] Johan Olsen Brunstad, “Reisebrev fra Texas 1852”, 1975, s. 16.
[5] Johan Olsen Brunstad, “Reisebrev fra Texas 1852”, 1975, s. 17.
[6] Johan Olsen Brunstad, “Reisebrev fra Texas 1852”, 1975, s. 17.
[7] Johan Olsen Brunstad, “Reisebrev fra Texas 1852”, 1975, s. 18.
[8] Johan Olsen Brunstad, “Reisebrev fra Texas 1852”, 1975, s. 19.
[9] Johan Olsen Brunstad, “Reisebrev fra Texas 1852”, 1975, s. 19.
[10] Syversen og Johnson, Norge i Texas, s. 257.
[11] Lyder L. Unstad, “The First Norwegian Migration into Texas. Four “America Letters””, oversatt og redigert av Lyder L. Unstad”, NAHA, årgang 8, 1934, s. 39–57.
[12] Unstad, «First Norwegian Migration into Texas».
[13] Unstad, «First Norwegian Migration into Texas».
[14] Unstad, «First Norwegian Migration into Texas».
[15] Unstad, «First Norwegian Migration into Texas».
[16] Unstad, «First Norwegian Migration into Texas».
[17] Gunnar Nerheim, I hjertet av Texas. Den ukjente historien om Cleng Peerson og norske immigranter i Texas, Fagbokforlaget, Bergen, 2020, s. 170-173.
18] Unstad, «First Norwegian Migration into Texas».
[19] Unstad, «First Norwegian Migration into Texas».
[20] Unstad, «First Norwegian Migration into Texas».