Storbonden Poul Poulson fra Vik i Hedmark bosatte seg i Bosque County, Texas, i 1857

Da den tidligere storbonden Poul Poulson fra Stange i Hedmark dukket opp blant hedmarkingene i Bosque County, Texas, i 1857, hadde han et rykte både i Hedmark og blant hedmarkingene i Bosque. I den genealogiske delen av Norge i Texas listet Derwood Johnson nokså tørt opp at Poul Poulsen Vik (Poul Poulson) kom til Bosque fra California i 1857. Han var født 17. april 1818 på Vik i Stange, Hedmark, og døde i Bosque County den 17. september 1868. I 1848 hadde Poulsen gått dundrende konkurs. Han flyktet fra gjeldsproblemene i Norge ved å emigrere til USA og endte opp som gullgraver i California til han «ble gjenforent med familien i Texas i 1857».[1]

Poul Poulson vokste opp som eldste sønn i en meget rik bondefamilie i Hedmark. Poulsen-familien eide storgården Vik, og den 20. oktober 1841, tjuetre år gammel, overtok Poul Poulsen gården for 7000 speciedaler og føderåd for sin far.[2] Gården omfattet nesten 500 mål dyrket mark, rundt 1900 mål skog, en sag og en kornmølle. Det var mange bygninger på gården – en smie, en stall med plass til ni hester, en liten låve og en stor låve med et fjøs med plass til 92 kyr på båsen. Det lå også åtte husmannsplasser under gården.

Odd Magnar Syversen har rekonstruert hva som skjedde fra Poul Poulsen overtok som eier på Vik og til han kjøpte en eiendom i Bosque County i Texas i 1857. Kort tid etter at Poul Poulson overtok gården, investerte han stort i et brennevinsbrenneri, som var verdsatt til 2500 speciedaler. Poteter til produksjonen ble levert av bønder langs hele Mjøsa. Brenneriet var ingen suksess, og etter noen år fikk Poulson store økonomiske problemer.

Til Oslo, men forsvant til USA

Den 3. februar 1848 salte Poul Poulsen hesten sin. Han fortalte at han skulle til Oslo og forsøke å refinansiere den høye gjelden på Vik gård. Han tok imidlertid med seg alle rede penger som fantes i huset. I Oslo overtalte han slakter Gulliksen til å kjøpe 320 kyr fra ham for 320 speciedaler. Samme dag solgte han de samme kyrne til slakter Jacob Andersen for samme beløp.[3] Den 9. februar 1848 forlot han Oslo uten å etterlate seg et eneste spor. Hesten hans ble senere funnet ved Dillingen, nord for Moss.

Hjemme i Stange var kreditorene ytterst bekymret. Hvor var Poulson blitt av? Den 10. februar 1848 tok myndighetene arrest i Vik gård. Forretningsmenn i Oslo la fram krav på til sammen 6522 speciedaler og 96 skilling og tok kontrollen over boet. Vik gård med jord og innbo ble solgt på auksjon. Gårdene Vik samt Brenne og Mosebekken ble solgt av konkursboet den 1. desember 1848 for 15 000 speciedaler til Conrad Vilhelm Hauge.[4] Konkursbehandlingen for Vik gård ble ikke endelig avsluttet før 24. april 1856. Totale verdier til distribusjon blant kreditorene var 24 312 speciedaler. Den totale gjelden var 45 105 speciedaler. Slakterne i Oslo var to blant 175 kreditorer. De fikk utbetalt like mye eller like lite som alle andre kreditorer.[5]

Hvor hadde Poulsen flyktet? Spørsmålet interesserte mange rundt om i bygdene på Hedmark, og ikke minst dem han skyldte penger. Dette var en stor sak, og for folk som tjente lite, var det nesten astronomiske beløp. Det ble etter hvert kjent at Poulsen hadde rømt til USA. Han reiste gjennom Sverige og Danmark til Hamburg, hvor han gikk om bord i et skip som seilte til Amerika. Poulsen forlot kone og tre små barn; det eldste barnet var sju år. Han hadde giftet seg med Oline Maria Halvorsdatter den 16. juni 1840 og hadde tre barn, Casper Andreas, født i 1841, Halvor Georg Poulsen, født i 1843 og datteren Betsy Randine, født i oktober 1846.[6]

Etter at Poulsen rømte fra sin enorme gjeld til Amerika, skrev sogneprest H. O. F. Heyerdahl et brev om at det hadde vært problemer i ekteskapet de siste årene. Ektemannen hadde ofte oppholdt seg månedsvis i Oslo. Etter at Vik gård ble solgt på auksjon, flyttet Oline Maria og barna hjem til hennes foreldre.[7] Mer enn et år senere sendte Poulsen et brev til sin kone, datert New York, 10. juli 1849. Han visste at hun og barna hadde det bra, skrev han. Hvis han lyktes med prosjektene sine i den nye verden, ville han vende tilbake til Norge i 1850 og ta dem alle med seg til USA.

Poulson kjøpte 318 acres i Texas

Men Poulsen vendte ikke tilbake i 1850 og heller ikke de neste årene. Kona ble utålmodig og søkte om skilsmisse, som hun fikk innvilget.[8] Sammen med tusenvis av andre dro Poulson til California for å søke lykken som gullgraver. Han hadde åpenbart et visst hell med seg. Da han dukket opp i Bosque County i Texas i 1857, hadde han i alle fall penger til å kjøpe jord. Den 7. oktober 1857 kjøpte han 318 acres av J. K. Helton for $ 450.[9] Flere måneder før han dukket opp i Bosque, hadde Poulson skrevet brev til kona hjemme i Norge, hvor hun og barna ble bedt om å komme til Texas. I juni 1857 fikk Olina Maria og barna offisiell godkjenning fra norske myndigheter om at de kunne emigrere til USA.

Poul Poulsen var ikke den eneste blant de norske immigrantene fra Hedmark i Bosque før borgerkrigen som hadde vokst opp under gode kår. Men ingen andre hadde vokst opp i en så rik familie. Immigranter fra hans bygd og nabobygdene i Hedmark kjente alle Poulsons historie. Ved å kjøpe jord blant dem i Bosque viste han gjennom handling at han ønsket å bygge opp et nytt liv fra bunnen av, sammen med dem. 


[1] Syversen og Johnson, Norge i Texas, s. 290. Se også Bosque County: Land and People.
[2] «Vik gård» i M. Veflingstad, Stange Bygdebok. II. Gards- og slektshistorien, Stange historielag, Stange 1952, s. 856–863, s. 857.
[3] Syversen og Johnson, Norge i Texas, s. 94.
[4] Syversen og Johnson, Norge i Texas, s. 856–863, s. 857.
[5] Syversen og Johnson, Norge i Texas, s. 94.
[6] Han giftet seg med Oline Maria Halvorsdatter den 16. juni 1840. Casper Andreas Poulsen (Casper Andrew Poulson) ble født den 20. mars 1841, fulgt av Halvor Georg Poulsen (George H. Poulson), født 31. mars 1843 og datteren Betsy Randine Poulsen (Betsy Elisabeth Poulsen), født 14. oktober 1846.
[7] Syversen og Johnson, Norge i Texas, s. 95.
[8] Syversen og Johnson, Norge i Texas, s. 85.
[9] Cleng Peerson og Ole Canuteson var vitner den 10. mars 1857.

Scroll to Top