Tilbakevandring til Sauda

Tilbakevandring til Sauda og mange andre bygder økte rundt århundreskiftet. Etter hvert som dampskipene fikk sitt store gjennombrudd, falt prisen for atlanterhavsreiser betydelig, og reisen tok atskillig kortere tid. Immigranter som ikke fikk det helt til i det nye landet, vendte i større grad tilbake til Norge. Mange dro dessuten til USA for å tjene raske penger og reiste hjem når de hadde nådd målet.

Ved folketellingen i Norge i 1910 ble det for første gang tatt med spørsmål som gjorde det mulig å identifisere hjemvendte norsk-amerikanere. Det ble registrert 19 323 norsk-amerikanere, og av disse var 1635 født i USA.[1] Mellom 70 og 90 prosent av alle tilbakevandrerne dro tilbake til stedet de var født, og 81,9 prosent slo seg ned på landsbygda.

Det var påfallende hvor mange blant de hjemvendte norsk-amerikanerne som ble gårdbrukere når de kom tilbake, nesten uavhengig av hvilken stilling de hadde hatt i arbeidslivet i USA. Blant 2281 hjemvendte norsk-amerikanere i Rogaland i 1910, bosatte 1801 personer seg i landkommunene og 480 i byene. En rekke re-migranter til Sauda ved folketellingen i 1910 hadde vært i Montana. Det mest vanlige yrket for hjemvendte saudabuer fra Montana var «sauegjæter» eller «faarehyrde».[2]

En av dem var gårdbruker og selveier Daniel L. Risvold på gården Bakkene. Han var født i mai 1866, emigrerte til USA i 1902, og returnerte i 1909. Han hadde kone og i alle fall en datter før han dro. Johannes Brekke, født i oktober 1856, var i Montana fra 1902 til 1908, og siste stilling i USA var sauegjeter i Martinsdale, Meagher County. Han var gift og hadde tre døtre; alle døtrene var født før han reiste i 1902. Ole O. Brekke hadde også vært sauegjeter. Han ble født i desember 1876, emigrerte i 1900, og returnerte i 1902. Gårdbruker og veiarbeider Sivert K. Fløgstad på gården Træene, gårdnr. 28, bruksnr. 3, født i juli 1860, emigrerte i 1904 og vendte tilbake i 1906. Helmert Enge, født i Sauda i januar 1878, reiste i 1899 og vendte tilbake i 1908. Også han hadde vært sauegjeter i Montana.

I flere tiår dro unge og ugifte menn, og menn som allerede hadde familie, til Montana for å gjete sauer. Det er flere eksempler på at sønner eller døtre hvor fedrene hadde vært i Montana, selv dro til Montana når de ble voksne.[3]

Gårdbruker og selveier Thormod N. Aarthun, født i Sauda i februar 1864, kjøpte i 1900 gården Hovland, gårdsnr. 20, bruksnr. 6, i 1900. Da han emigrerte i 1905, hadde han kone og tre barn hjemme. Før han vendte hjem fra Montana i 1909, drev han med kreaturhandel. Sønnen til Thormod N. Aarthun, Nils T., ble født i august 1900. Under utbyggingen av kraftanlegg og fabrikk i Sauda under 1. verdenskrig transporterte han sand, sement og stopler til byggingen av kraftlinjen mellom Hellandsbygd og Litledalen i Etne.

I begynnelsen av 1920-årene var det dårlig med arbeid. Nils T. Hovland slo seg sammen med ti andre fra Sauda, de fleste medlemmer i ungdomslaget «Ny von», og dro til Montana. De reiste i slutten av januar 1923.  I Montana søkte de samme type arbeid som fedrene deres hadde gjort. De ble sauegjetere i Montana.

To i reisefølget hadde en bror som var formann på en saueranch i Martinsdale, Meagher County.[4] Da de kom fram, møtte de flere nordmenn. En skotsk-amerikaner tilbød Nils Hovland 40 dollar pr. måned, forutsatt at han kunne håndtere hester. Siden arbeidet han andre steder i området. Han dro hjem i 1926 for å overta gården etter farens død.

Det var ikke en uvanlig karrierevei i Sauda før og etter 1900 at unge menn dro til Montana, ble der noen år, og vendte tilbake for å overta en gård eller kjøpe seg en gård hjemme i Sauda. For å tegne et helhetlig bilde av utvandringen fra Sauda til Montana, trengs det flere konkrete eksempler både om dette og andre emner.

[1]Utvandringsstatistikk, NOS VII. 25, utgitt av Departementet for sociale saker, Kristiania, 1921, s. 74 – 80.
[2] Gunnar Nerheim, «Saudabuer i sauecountyer i Montana, Årsskrift Sauda Sogelag 2020, Sauda 2020.
[3] Edvard Inge Skartveit, Fra Halsnøy og Sauda i Ryfylke til Martinsdale i Montana. En undersøkelse av migrasjonsnettverk og arbeidsmarkedet ved et flyttemål som årsaker til en migrasjonsstrøm, masteroppgave historiedidaktikk, Universitetet i Stavanger, 2009.
[4] Nils Hovland, «Vegen mot vest», Årsskrift for Sauda Sogelag 1983.

Rull til toppen