Flere vestlendinger kom langs Peerson-kjeden fra Midtvesten til Texas

I slutten av 1850-årene kom det flere norske familier og voksne ugifte til Bosque langs Cleng Peerson-kjeden fra Midtvesten. De fleste kom fra den norske morkolonien i Fox River i La Salle County i Illinois. De hadde sine kulturelle røtter i vest-Norge og snakket vestnorske dialekter.

Tre brødre med etternavnet Skimmeland i Norge og Skimland i USA kom til Bosque i 1858. De hadde emigrert fra Norge til Midtvesten våren 1856 og våren 1857, og bosatte seg i området rundt Lisbon i Kendall County i Illinois. Kendall var en del av La Salle County til 1841. De tre ungdommene var sønnene til Reinert Jacobsen og Kari Knutsdatter på gården Skimmeland på Finnås, Bømlo. Eldstemann Knud R. Skimland var 28 år da de kom fram til Bosque, Elias R. Skimland var 25 år og R. R. (Andrew) Skimland var 19 år.^[1] Nord-Rogaland og Sunnhordland var i 1850-årene et hovedområde for utvandring til USA.

Gjennom tiår og hundreår hadde det vært livlig kontakt over Bømlafjorden mellom folk på Moster og Finnås på Bømlo på vestsiden og folk på Valestrand og Tittelsnes på østsiden av fjorden. De drev fiske i samme område, særlig sildefiske. Den mest effektive transportform langs fjordene i Norge siden vikingtiden hadde vært og var fortsatt å bruke båt. Det var også vanlig at folk giftet seg med hverandre over fjorden. I årene 1856 og 1857 fant det sted betydelig utvandring fra disse bygdene. I 1856 emigrerte 32 personer fra Moster, to fra Bremnes og 34 fra Finnås. Året etter var det 39 som emigrerte fra Moster, 24 fra Bømlo, en fra Bremnes og 64 fra Finnås. Lars Helgesen Steinsland var en sentral person i utvandringen fra Moster. Han oppholdt seg første gang i USA fra 1847 til 1849. Den 4. mars 1856 var han hos presten og søkte om utvandringsattest for seg selv, kona Anne Nielsdatter og tre små barn.

Den første av Skimmeland-brødrene som dro, var Elias R. Han var hos presten og fikk utvandringsattest den 9. april 1856. Både dette året og det neste var flesteparten av emigrantene fra samme nabolag. Omtrent alle som reiste i 1857, hadde slekt blant 1856-emigrantene.^[2] Tre av brødrene til Elias R., Jacob R., Reinert og Anders Skimmeland, var hos sognepresten for å få utvandringsattest i april 1857. Det var imidlertid bare tre av de fire som dro videre til Texas i 1858.

Ommund Ommundsen eller Aadne Halvorsen fra Skjold prestegjeld reiste sammen med dem til Texas. Han var husmannssønn, født i 1832, og begge foreldrene hans hadde vokst opp på husmannsplasser. Faren Halvor Aamundsen ble født på en husmannsplass under gården Egenæs i juli 1801, og familien bodde senere på en plass under gården Røgenæs. Han giftet seg med Sønneva Simonsdatter, som også var født i 1801. Før hun giftet seg med Halvor, hadde hun bodd på flere husmannsplasser. Tjuefire år gammel hadde hun født gutten Erik utenfor ekteskap med kvekeren Osmund Guttormsen Erland-Meling, som allerede var gift og hadde to barn.^[3]

Da Ommund ble døpt i 1832, var faren «inderst» på gården Straum i nærheten av Skjoldastraumen. Senere bodde familien med fem barn på flere husmannsplasser før de i 1857 emigrerte til La Salle County i Illinois. Det var bare Ommund som dro til Texas. Han bodde i Bosque County resten av livet. Ommund var helt pengelens da han kom til Texas og kunne knapt et ord engelsk. Han hadde vanskelig for å finne arbeid. En tid var han sauegjeter i nærheten av Waco.

Ingen rikdom hos familien Olsen fra Karmøy

En familie reiste også sammen med Skimmeland-brødrene fra Midtvesten til Texas. Joseph Olson Aadland fra Skudeneshavn var 47 år gammel. Han giftet seg 38 år gammel i 1849 med 28 år gamle Anna Karina M. Ivarson fra Fosenøya utenfor Haugesund. De hadde med seg fire små barn da de emigrerte. Eldstedatteren Anna Maria var 8 år, Ole Michael var 6 år, Jacob 4 år, og yngstebarnet Torberg Serine var ett år.^[4]

Etter sju uker og fire dager, skrev sønnen Jacob Olson mange år senere, ankom skipet deres Quebec sommeren 1858. Målet for Olson-familien var slekt og kjente i La Salle County i Illinois.

Det tok ikke lang tid etter ankomsten i La Salle før Joseph Olsen måtte erkjenne at prisen på jord var altfor høy for dem. En gruppe norske immigranter fra deres hjemtrakter i Nord-Rogaland og Sunnhordland planla å dra til Texas, til stedet hvor Cleng Peerson og noen andre fra Karmøy hadde slått seg ned. Her var det fortsatt billig og god jord. Olsen-familien reiste sammen med denne gruppen nedover Mississippi, først til St. Louis og så videre til New Orleans. Ingen av dem hadde noen gang i sitt liv sett en så stor havneby. Etter kort tid seilte gruppen videre med skip fra New Orleans til kystbyen Galveston i Texas, og videre derfra med tog til byen Natchitoches i staten Louisiana.

Reisen fra Natchitoches til Bosque ble gjennomført med oksevogn, med to familier med barn i hver vogn. Det var knapt kjerreveier å ta seg fram på og gjennomsnittsfarten var ca. 10 km pr. dag. Den 10. november 1858 kom Olsen-familien fram til gården til Canute Canuteson, som hadde immigrert fra Karmøy i 1850. Det var ikke særlig god plass til to ekstra voksne og fire barn i Canuteson-familiens tømmerhytte. De ble imidlertid bare boende der i ni dager.

Nyheten om den norske gruppen som var kommet til kolonien, spredte seg raskt. Carl og Sedsel Questad tilbød Olsen-familien å bo i Questads gamle smie. Det sa seg nesten selv at kvaliteten på dette tømmerhuset var dårligere enn et vanlig tømmerhus som var planlagt som bolig. Den 19. november 1858 flyttet Olsen-familien inn i den gamle smia. Til bunn i foreldrenes seng ble det brukt greiner. Stolene ble lagd av eikekubber, og bordet sto i stil med resten. Kjøkkenutstyret var en liten kopperkjele og en steikepanne. Kniver og gafler var også hjemmelagde, og skeiene ble lagd av horn. Vannet ble hentet i et hjemmelaget spann av tre.^[5]

Sommeren 1859 fikk Joseph Olsen arbeid på et treskelag. En dag da han ryddet opp rundt treskemaskinen, trådte han litt for nær hestene som drev drivverket. En av hestene ble skremt. Joseph ble også skremt og tok et skritt tilbake. Dermed havnet den ene foten hans midt oppi de åpne tannhjulene på stangen til veivakslingen. Skoen ble kuttet, stortåen ble kuttet helt av, og også litt av neste tå ble skadet. Uhellet fikk alvorlige konsekvenser for familien.

 Det tok lang tid før Joseph Olsen kunne arbeide for fullt igjen, og han ble delvis ufør for resten av livet. Olsen-familien var på fattigdommens rand og hadde hverken penger til å kjøpe hvete eller rug. Olsen hadde imidlertid visse ferdigheter som skomaker og naboer oppsøkte ham for å få reparert sko. I hvert ledige øyeblikk var Anna Karina opptatt av å karde og spinne ull for andre. Hun beholdt halvparten av det ferdige ullgarnet som lønn for arbeidet. Leiespinningen varte i alle fall fram til utbruddet av borgerkrigen i 1861.

Questad-smia lå nesten to km fra hovedhuset på gården. Sedsel Questad var et usedvanlig snilt og godt menneske og det samme var Carl Questad, skrev Jacob Olson i 1935. Sedsel ga Anna Olsen tilbud om å hjelpe henne med melking morgen og kveld. Til gjengjeld fikk Olsen-familien så mye melk og smør de kunne orke å spise. Våren 1860 foreslo ungkaren Ole Ween at Olson-familien kunne flytte inn i et rom i hans hus. Anna Olsen skulle ta seg av all matlaging og Ween skulle skaffe råvarene. Dette var en god løsning for begge parter. Olsen-familien slapp å bekymre seg for det daglige brød, og Ole Ween kunne bruke all sin tid ute på dyr og jord.

Peerson var en hyppig gjest hos Ween og familien Olson

Etter at Olsen-familien flyttet inn hos Ole Ween, ble Cleng Peerson en hyppig gjest i huset, og i lengre perioder bodde han der. Da folketellingen for Bosque ble gjennomført den 25. juli 1860, bodde Cleng Peerson i husholdet til Ole Ween. I tillegg til Ween selv bodde Jo Wilson, 46 år, i huset, Anna V, 39 år, Anna M, 10 år, Michael, 8 år, Jacob, 6 år, Torborg Serine, 4 år samt Andrew på tre måneder. Spebarnet Lars Andreas ble født 23. mars 1860. Amerikaneren som skrev navnene inn i protokollen, skrev etternavnet Olson som Wilson.

Olsen-familien bodde hos Ole Ween helt fram til 1867

Ween dro i 1867 tilbake til Norge og giftet seg. I 1862 fikk Joseph Olson 160 acres jord nær farmen til Ween. Han hyrte to unge menn, den nygifte Nils Swenson og Canute Halvorsen Canuteson, til å dyrke sju acres jord for seg. Samme år vervet de to unge mennene seg i Sørstatshæren. Begge døde under borgerkrigen. Først i 1866 hadde Joseph Olson nok penger til å bygge et tømmerhus med en grunnflate på 14 x 15 fot. Familien flyttet inn i dette huset sent i desember 1866 og bodde der til 1872 da de flyttet inn i et to-roms steinhus.

Selv i godt voksen alder bodde Jacob Olson sammen med foreldrene. Moren var bekymret for at han aldri ville bli gift. Hjemme i Norge var hun tante til Lovisa Knutiane Knudsen, født i september 1873 på Fosenøya utenfor Haugesund. Da Lovisa var nitten år, overtalte Anna henne til å emigrere til Bosque i Texas og gifte seg med søskenbarnet Jacob, som nå var blitt trettiåtte år. Lovisa kom til Bosque den 15. april 1892 og den 15. november 1892 fant giftermålet sted. Ekteparet fikk aldri barn, og i 1922 flyttet Jacob og Lovisa til Clifton, hvor Lovisa døde 23. mars 1930.

Gutt med stor vitenskapelig interesse

Historien om Olsen-familien er en påminnelse om at langt fra alle blant de første norske immigrantene i Bosque gjorde det godt økonomisk. Olsen-familien var fattig da den kom, og fortsatte å være fattig i alle fall til barna ble så store at de kunne hjelpe foreldrene med daglige gjøremål inne og ute. Sønnen Jacob hadde sterke intellektuelle interesser. Han samlet bøker og gjenstander gjennom hele livet og skrev brev til forskere og vitenskapsmenn ved ledende vitenskapelige institusjoner i USA. Samlingen hans av gjenstander utgjør ryggraden i samlingene til Bosque Memorial Museum. Tømmerhytta til Olson-familien står utstilt rett utenfor inngangen til museet.

---

[1] Knud R. Skimland ble født 2. november 1830, Elias R. Skimland ble født 16. mai 1833 og R. R. (Andrew) Skimland ble født 10. september 1838. Syversen og Johnson, Norge i Texas, s. 291-292.
[2] Nils Kolle, Eit øysamfunn i omforming. Bygdehistoria frå ikr. 1850 til 1945, Bømlo bygdebok, band VI, Bømlo kommune, Bergen 1989, s. 262, 270.
[3] Svein Ivar Langhelle, Tysvær. Slik levde dei. Frå 1820 til 1920, Bind 9, Tysvær kommune 1997, s. 180, 184, 185, s. 258–261.
[4] Joseph Olson Aadland ble født i Skudeneshavn på Karmøy den 11. april 1811, og døde i Bosque County den 20. mars 1894. Han giftet seg 38 år gammel i 1849 med Anna Karina M. Ivarson, født 19. november 1821 på Fosenøya og døde i Bosque den 23. oktober 1917. Eldstedatteren Anna Maria ble født på Falnes den 13. februar 1850, fulgt av to brødre, Ole Michael, født 7. april 1852, og Jacob født den 25. februar 1854. Yngstebarnet Torberg Serine ble født i 1857. Syversen og Johnson, Norge i Texas, s. 291–292.
[5] “History of the Joseph Olson Family”, Jacob Olson, CPRL, Bosque Museum.