Om slaveriet i Texas

Book cover The Slave Narratives of Texas
Slaveriet ble opphevet etter borgerkrigen. I Galveston den 19.juni 1865 proklamerte unionshærens leder at slaveriet var opphørt i Texas. Dagen ble siden feiret som Juneteenth.

De norske immigrantene i øst-Texas, men også i Bosque County lenger vest, var seg i høyeste grad bevisst at de hadde bosatt seg i en slavestat. De hadde et uavklart forhold til slaveriet. Temaet ble sjelden eller aldri kommentert i brev hjem til Norge. Immigrantbrevene konsentrerte seg om de nære ting – hvordan det gikk med familien og hvordan utsiktene var for årets avling. Fram mot 1860 ble den politiske diskusjonen om slaveriet og om sørstatene skulle frigjøre seg fra nordstatene, stadig mer hissig og betent. De norske immigrantene fikk slaveriet tettere innpå livet. Det ble vanskeligere for europeiske immigranter å holde seg nøytrale i slavespørsmålet.

Større etnisk mangfold i Texas enn andre sørstater

Befolkningen i Texas var preget av et stort etnisk mangfold – større enn i noen annen stat i det sørlige USA. Et stort antall tyske immigranter hadde bosatt seg i sør- og vest-Texas. Amerikansk-meksikanere bodde i San Antonio og sørover mot den meksikanske grensen. Grupper av immigranter fra Europa – polakker, tsjekkere og svensker – bodde vest for Trinity River. Svært få europeiske immigranter hadde bosatt seg i øst-Texas før 1860. Det store unntaket var de norske koloniene i Henderson County og på Four Mile Prairie, i countyene Kaufman og Van Zandt.

I texansk historie brukes begrepene Upper South og Lower South for å karakterisere ulike geografiske, sosiale og økonomiske regioner i Texas. Lower South-kulturen var mest utbredt i sør- og øst-Texas, og Upper South-kulturen mest utbredt i nord- og nordvest. Innbyggere i Texas som hadde vokst opp i stater som North Carolina, Tennessee, Virginia, Kentucky, West Virginia og Arkansas ble regnet til Upper South. I alle regioner var det innbyggere som hadde vokst opp både i Upper South og Lower South, men det var gjerne slik at den ene gruppen dominerte mer enn den andre.

Slavekulturen var dominerende i øst-Texas

Mange blant de norske immigrantenes amerikanske naboer i øst-Texas hadde vokst opp i stater i Lower South. De var preget av verdier som dominerte på de store bomullsplantasjene langs elvene i øst-Texas og på slettelandet langs Mexico-gulfen.[1] Flertallet blant dem som bosatte seg der, var født i Chesapeake Bay-kolonier i Maryland og Virginia, og i sumpområder nær Atlanterhavskysten i South Carolina, Georgia og Alabama. Felles for disse statene var at de hadde sitt utspring i engelske adelige som fikk i gave store landområder fra den engelske kongen på 1600-tallet.

Forbud mot slaver i Mexico, liberale lover for slaveri i republikken Texas

Da de første anglo-amerikanere begynte å bosette seg i Texas i 1820-årene, var Texas fortsatt en del av Mexico. Meksikanerne tillot ikke slaveri. Etter revolusjonen i Texas i 1836 ble Texas en selvstendig republikk, med langt mer liberale lover for slaveri enn Mexico hadde praktisert. I tiårene fra 1836 fant det sted en storstilt innvandring til Texas fra Lower South-statene. Det ble opprettet en rekke bomullsplantasjer i skoglandet i øst-Texas og på det flate slettelandet mellom Trinity- og Brazos-elvene i sør.

En rekke plantasjeeiere i sørstatene solgte sine gamle plantasjer og tok med seg pengene, slavene og plantasjekulturen sin til Texas. Her kjøpte de jord og bygde opp nye bomullsplantasjer. Allerede før 1860 var bomullsproduksjon for salg på verdensmarkedet blitt den viktigste økonomiske virksomheten i Texas. I løpet av få år hadde plantasjeeiere i Texas overtatt makten sosialt, økonomisk og politisk, slik de var vant med fra stedene i sørstatene de hadde flyttet ifra. Slavekulturen dominerte økonomi, kultur og politikk i alle nye countyer i øst-Texas og langs Mexico-gulfen. Hvete, mais, ris og tobakk i øst-Texas ble først og fremst dyrket for lokalt forbruk. Det store salgsproduktet var bomull.

Antall slaver i Texas økte med 200 prosent mellom 1850 og 1860

I 1860 bodde det 604 215 innbyggere i Texas. Et overveldende flertall av befolkningen bodde i øst-Texas og langs Mexico-gulfen. Ved folketellingen i 1850 ble det registrert 58 161 slaver i Texas, som tilsvarte 27,4 prosent av befolkningen. I 1860 hadde slavebefolkningen økt til 182 566 slaver, en økning på mer enn 200 prosent. Andelen slaver økte raskere enn befolkningen totalt sett.

 Ved folketellingen i 1850 var det 19 countyer i Texas som hadde mer enn 1000 slaver. På det tidspunktet ble det registrert mer enn 250 plantasjeeiere som eide mer enn 20 slaver i øst-Texas. Nesten 30 prosent av plantasjeeierne bodde i Harrison county.[2] I 1860 hadde 64 av totalt 105 countyer i Texas 1000 slaver eller mer. Slaver utgjorde mer enn 50 prosent av befolkningen i seks countyer i 1850 og tretten countyer i 1860. Antallet slaver økte spesielt sterkt langs Trinity-elva. Countyene med den høyeste andelen slaver i befolkningen var de største eksportørene av bomull hvert år.

Var det lønnsomt å eie slaver?

I tiåret 1850 til 1860 ble prisen på slaver nesten doblet. Å eie slaver var målestokken på økonomisk suksess. «De som eide noen få slaver opplevde at de var verdifulle på flere måter og ønsket seg gjerne flere,» observerte Randolph B. Campbell.[3] I sine undersøkelser fant han at gjennomsnittsverdien for slaver økte fra $ 440 i årene 1848–1852 og til $ 765 i årene 1858 til 1862. I slutten av 1850-årene var prisen på en førsteklasses jordbruksslave med en alder mellom 18 og 30 år i gjennomsnitt $ 1200.

Til sammenligning kostet førsteklasses bomullsland i Texas på den tiden sjelden mer enn $ 6 pr. acre. Gjennomsnittsprisen for en slave tilsvarte med andre ord verdien av 200 acres førsteklasses jord. I 1850-årene ble det spekulert like mye i økning i prisen på slaver som i økning av prisen på jord. Det var en utbredt virksomhet blant rike texanere å drive med spekulasjon i kjøp og salg av jord og slaver.

Slaver ble hyppig benyttet til arbeid utenfor jordbruket

Slaver ble ikke bare brukt til å dyrke jorda, plante og høste bomull. De ble også brukt til å bygge hus og som arbeidere i protoindustrialisert virksomhet i byer. Mange plantasjeeiere eide flere slaver enn de kunne sysselsette, og drev med utleie av slaver til andre. Utleie av slaver i Texas begynte omtrent samtidig med at slaveriet begynte å få stor utbredelse. «Det var dyrt å leie slaver,» konkluderte Campbell, «men det var billigere enn å leie arbeidere, og slaver var mer pålitelige enn fri arbeidskraft.»[4]

Mangel på billig transport var den store flaskehalsen for utvikling av markedsjordbruk før borgerkrigen. Det var bare plantasjer som lå i nærheten av elver, hvor det kunne brukes elvebåt og dampbåt, eller nær kysten, som kunne frakte bomullen til markedet for en noenlunde rimelig pris. Dette var også en av grunnene til at slaveriet ikke var like utbredt i vest- og nord-Texas.

Slaveriet var den ledende økonomiske og sosiale institusjon i Texas

Ved utbruddet av borgerkrigen var slaveriet den ledende økonomiske og sosiale institusjon i Texas. Slaveeiere, særlig de som hadde mer enn 20 slaver, utgjorde den økonomiske og sosiale overklassen. Randolph B. Campbell konkluderte diskusjonen om slaveri og lønnsomhet i jordbruket i Texas slik: «Det kan godt være at institusjonen slaveri forsinket handel, urbanisering og industrialisering, men slaveriet var ytterst tilfredsstillende for flertallet av statens økonomiske ledere». I tillegg oppfylte slaveriet mange funksjoner som var viktige for statusen til mange texanere.


[1] Randolph B. Campbell, An Empire for Slavery. The Peculiar Institution in Texas, 1821–1865, Louisiana State University Press, Baton Rouge, 1989.
[2] Ralph A. Wooster, «East of the Trinity: Glimpses of Life in East Texas in the Early 1850s”, East Texas Historical Journal, årgang 13, nr. 2, 1975.
[3] Randolph B. Campbell, An Empire for Slavery.
[4] Randolph B. Campbell, An Empire for Slavery, s. 82–92.

Rull til toppen