Mer bekymret for indianerraid enn slaveriet

For de norske immigrantene i Bosque County var angsten for indianerangrep atskillig mer reell enn slavespørsmålet. De likte slett ikke slaveriet, men ingen blant dem eide slaver og ingen av dem hadde penger til å kjøpe slaver for, selv om de kunne ha ønsket det. Folk som Wærenskjolds i øst-Texas eide slaver, men selvforsyningsbøndene i Bosque arbeidet med egne hender hver eneste dag. Hissige politiske diskusjoner om slaveriet bekymret dem mindre enn plutselige indianerraid i nabolaget. Indianerne stjal hester, drepte folk og tok med seg kvinner og barn som fanger.

Det ble holdt vakt på «Lookout Mountain»

Allerede en måned et at de norske immigrantene kom våren 1854, ble de totalt overrumplet av indianerangrep. Det var de ikke forberedt på. I 1855 og 1856 ble hverken Bosque county eller countyer lenger vest plaget av indianerangrep, men så kom en bølge indianerraid i 1857 og 1858. Det ble opprettet speiderpatruljer som skulle varsle om mulige angrep. Ca. 40 km sørvest for den norske Norse-kolonien ble det i månelyse netter hver måned holdt vakt på et fjell med navnet «Lookout Mountain». Dette stedet lå i nærheten av Martin’s Gap på grensen mellom Bosque County og Hamilton County.

Speiderlaget besto som regel av 8 eller 10 mann. Leiren deres lå nær toppen av Lookout Mountain. To mann var konstant på vakt på toppen av fjellet. De kunne se milevis utover landskapet og den blå himmelen mot vest. Når de observerte indianergrupper på til Bosque-området, fikk noen i oppdrag å varsle nybyggerne i den truede retningen.

Indianerne raidet i månelyse netter

Indianerne likte å raide på månelyse netter, og i dager med fullmåne ble det holdt vakt 24 timer i døgnet. Den 4. mars 1857, samme dag som President Buchanan ble satt inn i embetet, var Francis Marion Kell en av vaktene på Lookout Mountain. I sørvest oppdaget han fem indianere som var i ferd med å stikke av med en hesteflokk. Han fikk varslet vaktene på den andre siden av fjellet. De steg til hest, og under ledelse av Kell innhentet de seks vaktene indianerne og gikk til angrep. De seks var F. M. Kell, broren Abe Kell, Bob Renfro, Jim Babb, Allen Anderson og Ross Cranfills. Renfros far og bror var nylig blitt drept av indianerne. Indianerne red alt remmer og tøy kunne holde i retning av krattet lang Leon-elva. Nybyggerne hadde umoderne geværer, men indianerne hadde bare pil og bue. En etter en ble fire indianere drept i kamp mann mot mann, men noen av dem slapp unna.[1]

Økende antall indianerangrep høsten 1858

Indianerangrepene økte i antall utover høsten 1858. Etter hvert ble så mange hvite nybyggere drept at menn som bodde vest for Waco, knapt våget å være borte fra familien om natten. Den 2. januar 1858 skrev Thos. Harrison et brev fra Meridian i Bosque County til George B. Erath, deres representant i Kongressen i Austin. Han forlangte at Erath skulle legge fram et brev fra innbyggerne i Bosque County til guvernøren i Texas så snart som mulig.

Countyet krevde hjelp fra staten Texas. Samme dag som han skrev brevet, hadde han sett med sine egne øyne liket av Peter C. Johnson, som hadde «fem stygge sår fra indianerpiler». Det hadde vært lett å følge sporet etter indianerne som drepte Johnson på grunn av den store hesteflokken indianerne drev foran seg. Han anmodet Erath på det sterkeste om å hjelpe velgerne sine. Pionerene som bodde på grensen mot indianerne måtte få skikkelig beskyttelse av myndighetene.[2]

Mønster i indianerangrepene

Guvernøren H. R. Runnels i Austin mottok flere brev om indianerangrep fra andre steder i nærheten. Det tok tid å sette sammen innholdet i de forskjellige brevene til et mønster. I en rapport til Guvernøren, datert 13. januar 1858, ble det gjort et forsøk på å rekonstruere rekkefølgen for de forskjellige angrepene i et større område. En stor gruppe indianere hadde åpenbart vært på raid i countyene Palo Pinto, Erath, Comanche og Bosque i desember 1857. Indianerne hadde skilt seg i tre mindre grupper. En av gruppene hadde herjet i nærheten av Stephenville i Erath County den 30. desember 1857. De gjennomførte «et meget dristig raid hvor de stjal og tok med seg en rekke verdifulle hester.» Samme dag angrep en annen gruppe indianere nybyggere langs Besley-bekken ca. 36 km sørøst for Stephenville. Det ble stjålet hester hos Turnbull Barbee og andre i nabolaget. En slave på Barbee-ranchen var ute for å flytte noen hester da han plutselig ble overfalt av indianere. De skjøt «sju – åtte piler inn i kroppen på Barbee’s neger. De trodde han var død, men han overlevde.»[3] Han klarte å karre seg fram til hovedhuset og fikk advart eieren.

Historien om 10 år gamle Peter

Indianerne fortsatte nedover dalen og stjal hester underveis. «Nybyggeren Isaac Bean som bodde langs Besley-bekken og negeren hans ble barbarisk myrdet av indianerne samme dag, og neste dag ble en mr. Johnson, en godt kjent innbygger som var underveis med vognen sin fra Meridian sammen med sin ti år gamle sønn, også myrdet av indianerne. Peter C. Johnson og ti år gamle Peter var på vei hjem fra Waco med vognen full av proviant da indianerne omringet vognen. Faren ble drept og indianerne tok med seg lille Peter og en stor flokk hester i retning av Clear Fork ved Brazos-elva. Johnson ble overfalt nær en flat ås, som senere fikk navnet Johnson’s Peak.

Da indianerne kom til Clear Fork-elva, kastet de fra seg tiåringen etter å ha tatt fra ham jakke, hatt og strømper. I dette området bodde det ingen hvite nybyggere og det var 80 til 110 km til nærmeste bebyggelse i øst. Peter gikk rundt mer eller mindre i svime i fire – fem dager. Det eneste spiselige han fant, var grasrøtter. Om kvelden den sjette dagen ble han funnet av noen menn som var ute og lette etter forsvunnet kveg. Han var tynn som et skjelett da de fant ham, men kom seg ganske raskt etter å ha fått mat og vann.[4]

Hester ble stjålet rundt Meridian

En tredje gruppe indianere stjal hester i nærheten av fylkessetet Meridian. De drev hestene vestover i retning Stephenville, hvor de møtte andre indianerne ca. 10 km vest for landsbyen. De fortsatte videre med flokken mellom Barton Creek og North Leon-elva. Der hvor Palo Pinto-elva begynte, krysset de elva og fortsatte i retning av indianerreservatet ved Clear Fork ved Brazos-elva. En gruppe menn fra Stephenville fulgte lett sporet etter hesteflokken i mer enn 160 km, men måtte så gi opp.

Bosque County bevilget penger til å utstyre 24 Texas Rangers

«Indianerstammene i regionen skapte så mye trøbbel i 1858 at det tidvis var problemer med å holde åpen skolen i Meridian,» skrev William C. Pool.[5] Under et møte i formannskapet i Bosque County mandag 22. november 1858 ble det vedtatt å bevilge penger til å kjøpe mat, til å sko hester, og til å kjøpe ammunisjon til å utstyre tjuefire Texas-rangere. Utgiftene ble ansett som helt nødvendige for å beskytte innbyggerne mot indianerangrep.

Unge norske menn deltok aktivt i patruljer mot indianerne

På dette tidspunkt var nordmennene i Bosque county blitt minst like ivrige som sine amerikanske naboer med hensyn til å forfølge og drepe indianere. Unge menn blant de norske immigrantene anskaffet førsteklasses våpen og hester. De deltok aktivt i patruljer som ble sendt ut for å straffe indianere og gjenerobre hester. Da borgerkrigen brøt ut våren 1861, viste de norske immigrantene i Bosque ingen særlig entusiasme for å verve seg i sørstatshæren. Framfor å måtte møte nordstatssoldater ansikt til ansikt i krigen, viste de unge nordmennene atskillig større vilje til å melde seg til tjeneste i kampen mot indianerne.


[1] H. J. og C. M. Cureton, Sketch of the Early History of Bosque County, Meridian, Texas, 1904.
[2] Dorman H. Winfrey and James M. Day (eds.), The Indian Papers of Texas and the Southwest, 1825–1916, Pemberton Press, Austin, Texas, 1966.
[3] Winfrey og Day (red.), The Indian Papers of Texas and the Southwest.
[4] Gregory Michno, Susan Michno, A Fate Worse than Death: Indian Captivities in the West, 1830–1885, Caxton Press, Caldwell, Idaho, 2007.
[5] William C. Pool, Bosque Territory: A History of an Agrarian Community, Chapparal Press, Kyle, Texas, 1964.

Rull til toppen