Johan Reinert Reiersen og migrasjonskjeden til Texas

Johan Reinert Reiersen etablerte en ny migrasjonskjede til Texas i 1845. Avisredaktøren Johan Reinert Reiersen ble født den 17. april 1810 i Vestre Moland i Aust-Agder, og døde 4. september 1864 i Prairieville, Kaufman County, Texas. Faren, Ole Reiersen, var lærer og klokker og hadde ikke penger til å betale universitetsutdanning for sønnen. Ikke desto mindre fikk Johan R. Reiersen en langt bedre utdanning enn de fleste nordmenn på denne tiden. Familien bodde i Holt prestegjeld øst for Arendal. Holt kirke lå to km vest for Næs Jernverk, et av landets største.

Nes jernverk

Jernverkseier Jacob Aall ved Nes jernverk var et viktig medlem av grunnlovsforsamlingen på Eidsvold Værk våren 1814.[1] Han var sterkt påvirket av fransk og europeisk opplysningstid. Aall var i sitt distrikt kjent for å betale for utdanningen til gutter som var intellektuelt lovende. I enkelte tilfeller betalte han til og med for universitetsutdannelsen deres. Aall var innstilt på å støtte Johan R. Reiersen med studier på universitetsnivå.

Under det første studieåret ved Universitetet i Oslo i 1832 forlot Reiersen i all hast hovedstaden og dro til København. De neste årene livnærte han seg ved å oversette romaner og redigere litterære tidsskrifter. I København ble han kjent med Henriette Christine Waldt, datteren til en velstående kjøpmann. De giftet seg i 1836, og i oktober samme år ble eldstesønnen Oscar født. Familien flyttet til Norge i 1838.

Den liberale avisredaktøren

I 1839 skaffet Reiersen nødvendig finansiering til å etablere en liberal avis i Kristiansand, Christianssandsposten. Dette var en av meget få aviser i Norge på den tiden. Selv om paragraf 100 i den norske Grunnloven fra 1814 proklamerte at «Trykkefrihed bør finde Sted», var aviser i Norge rundt 1840 fortsatt gjenstand for mild sensur fra myndighetene. Politisk og økonomisk liberalisme hadde ennå ikke fått noe gjennombrudd i Norge.

Reiersen var en sterk tilhenger av liberalismen. I Christianssandsposten kritiserte han ofte embetsmennenes arroganse og maktmisbruk. Han var stolt av at konservative embetsmenn oppfattet ham som en pest og en plage. Reiersen utviklet etter hvert det syn at den frihet som ikke fantes i Norge, var å finne i Amerika. Han begynte å skrive svært positive og rosende artikler om Amerika, om den politiske friheten der, og om tilgangen på billig land for alle.[2]

Hvilke områder i USA ville egne seg best for en norsk koloni?

Våren 1843 ble leserne av Christianssandsposten holdt løpende orientert om Reiersens planer for en reise til USA. Han skulle undersøke hvilke områder og steder som egnet seg best for en norsk koloni. I juni 1843 solgte han avisen. En gruppe innflytelsesrike menn i Hommedal sogn mellom Lillesand og Grimstad bevilget 300 riksdaler i sølv til å dekke Reiersens kostnader i forbindelse med reisen.

Reiersen steg i land i New Orleans på en meget varm sommerdag i august 1843. Han reiste videre med dampbåt opp Mississippi-elva, først til St. Louis, Missouri, og derfra videre nesten til Galena i nordre Illinois på grensen mot Wisconsin. Etter å ha besøkt flere norske kolonier i Wisconsin i begynnelsen av 1844, besøkte han nybyggerstrøk i Iowa og Missouri. Deretter gikk turen til Texas og hovedstaden Austin, hvor han møtte presidenten, Sam Houston.

Etter intens reising i mer enn ett år var Reiersen tilbake i Arendal fra Le Havre tidlig i juli 1844. Gjennomføringen av en så lang reise på så kort tid var imponerende.

Utgivelsen av «Veiviseren» fulgt av Reiersens emigrasjon

I månedene etter hjemkomsten skrev Reiersen rapporten fra reisen hos familien som bodde hos foreldrene i Holt. I desember ble utgitt Veiviser for Norske Emigranter til De Forenede nordamerikanske Stater og Texas.[3] Det var gode grunner til å bosette seg i nordstatene i USA. Men Reiersen helte sterkt i retning av Texas.

Reiersen emigrerte med en liten kjernegruppe

I april 1845 forlot Reiersen Norge sammen med en liten kjernegruppe. Gruppen krysset Atlanteren fra Le Havre og ankom New Orleans i juni. Den 4. juli 1845 kom Reiersen til byen Nacogdoches i øst-Texas. I august registrerte han jord for seg selv og de andre som var med i gruppen, ved Kickapoo Creek. Stedet lå 150 km nordvest av Nacogdoches, mellom elvene Neches og Trinity i Henderson County, øst-Texas. Dette var den første norske kolonien i Texas.

Leder for en norsk modellkoloni?

Reiersen så for seg at han skulle være leder av en norsk modellkoloni i Texas. Resten av familien kom til New Orleans med seilskipet Magnolia den 17. november 1845. Gruppen immigranter som han ventet skulle komme fra Hommedal sogn, var ikke om bord. Da Hommedal-gruppen ankom New Orleans, tok de aldri kontakt med Reiersen, hverken før de ankom eller etterpå.

Reiersen ble aldri leder av den norske kolonien i Texas

Den første større gruppen immigranter fra Norge som valgte å bosette seg i Reiersens koloni i Henderson County, kom fra Åmli i Aust-Agder. De ankom 23. desember 1846.

På ettersommeren i 1847 ble den norske kolonien rammet av malaria for første gang. Jorda var heller ikke så god som de hadde tenkt seg. Mange forlot Reiersens koloni til fordel for områder på Four Mile Prairie på grensen mellom countyene Van Zandt og Kaufman lenger nordvest. De neste årene kom det flere grupper norske immigranter til Texas langs migrasjonskjeden Reiersen hadde åpnet, både fra Aust-Agder og Hedmark.[4]

Reiersens ønske om å være leder for en norsk koloni ble utfordret av norske bønder vant til selvstendighet. Han konsentrerte seg etter hvert om sine egne forretninger og kontakten med velstående amerikanske naboer. De norske ble fort klar over at de hadde bosatt seg i en slavestat. Allerede høsten 1845 ga Reiersen uttrykk for en positiv holdning til slaveriet. Under borgerkrigen var han den mest klart uttalte norske patriot for sørstatenes «sak».  


[1] Arild Stubhaug, Jacob Aall i sin tid, Aschehoug, Oslo 2014.
[2] Historien om Reiersen og etableringen av den norske kolonien i Texas er omtalt i mange bøker og artikler om norsk immigrasjon til USA. Se Frank G. Nelson, “Introduction” i Johan Reinert Reiersen, Pathfinder for Norwegians Emigrants, Norwegian-American Historical Association, Northfield, Minnesota 1981; Odd Magnar Syversen og Derwood Johnson, Norge i Texas, 1982, s. 23–56; Erik Aalvik Evensen, From Canaan to the Promised Land. Pioneer Migration from Hommedal Parish (Landvik and Eide Sub-Parishes), southern Norway, to St. Joseph, Missouri and East Norway, Kansas, Ph. D.-avhandling, Universitet i Oslo, Oslo 2008.
[3] Johan Reinert Reiersen, Pathfinder for Norwegians Emigrants, Norwegian-American Historical Association, Northfield, Minnesota 1981.
[4] Gunnar Nerheim, I hjertet av Texas. Historien om den ukjente historien om Cleng Peerson blant norske immigranter i Texas, Fagbokforlaget, Bergen, 2020, kapitlene 3 og 4.

Rull til toppen