Mønsteret for de første norske bosettingene i La Salle County

Da de første norske immigrantene kom til La Salle i 1834, bodde det allerede mange nybyggere der. De tidligste nybyggerne kom sørfra, fra områder med åser og fjell i Carolina-statene, Virginia, Tennessee, eller Kentucky. De hadde fulgt elvene nordover og inn i Illinois. De hadde sterke handelsforbindelser med New Orleans og den raskt voksende dampbåttrafikken på Mississippi. De første bosetningene i Illinois hadde en klar sørstatskarakter.[1]

Fox River-dalen

Fox River begynner i Wisconsin og kommer inn i La Salle County på østsiden, mellom landsbyene Northville og Mission. Derfra flyter den i sørøstlig retning og renner inn i Illinois-elva ved Ottawa. La Salle ble eget county vinteren 1830/1831, og det første valget ble holdt i Ottawa den 7. mars 1831.

Nybyggerne flyktet da Black Hawk-krigen brøt ut

Da Black Hawk-krigen brøt ut våren 1831, var befolkningene dårlig forberedt. Etter at indianerhøvdingen Black Hawk krysset Mississippi nær Rock Island, flyktet nybyggerne fra gårdsbrukene sine.[2] Våren 1832 var indianerne på krigsstien for alvor. All migrasjon stoppet opp og nybyggere som allerede bodde i området, trakk seg tilbake til større bosettinger lenger sør. I den nordlige delen av countyet ble avlingene ødelagt av indianerne eller dårlig røktet fordi eierne hadde gått inn i hæren eller søkt ly i nærmeste fort.

En strøm av nybyggere fra 1833

I 1833, samme år som Cleng Peerson første gang satte sin fot i La Salle fylke, kom det en strøm av nybyggere til La Salle. Salget av jord i Illinois fortalte samme dramatiske historie som i Michigan. I 1820 ble det bare solgt 6699 acres jord i Illinois. Men i 1830, før Black Hawk-krigen, ble det solgt 266 448 acres jord og i 1835 ble det satt ny rekord med salg av 2 096 623 acres.[3] Befolkningen i Illinois økte fra 157 445 innbyggere i 1830 til 476 183 innbyggere i 1840.

De første norske kom til La Salle County i 1834

I 1834 flyttet familiene til Gudmund Hougaas, George Johnson, Jacob Anderson og Andrew (Endre) Dahl så vel som Torsten Olson Bjorland, Niels Thoresen Brastad (Nels Thompson) og Cleng Peerson fra Kendall, New York til La Salle county, Illinois. Flere kom våren 1835; Ole Olsen Hetletvedt med familie og Daniel (Stensen) Rosdail med familie. Kari Pedersdatter, enken etter Cornelius Nelson Hersdal, kom med familien sin i 1836. Broren Cleng hadde allerede kjøpt jord til henne og de syv barna. De fleste norske bosatte seg i den nordøstre delen av fylket, i townshipene Miller og Mission, men enkelte bosatte seg også i Adams, Northville, og Serena.

Først etter to år ble det dyrket nok til familien

Hverken de amerikanske eller norske nybyggerne var i stand til å produsere nok mat til familien de første to årene etter at de kom til et nybrott. De kjøpte mat fra naboer som allerede produserte mer enn de selv hadde bruk for. Pengefattige nybyggere fikk de første årene lett arbeid hos andre. Farmerne opplevde gode økonomiske tider fra Black Hawk-krigen var over og fram til det økonomiske krakket i USA i 1837. Et rekordstort antall immigranter kom til La Salle i 1836. Arbeidet på kanalen begynte den 4. juli det året.

Besittelse av jord ble ansett som gyldig juridisk krav

Hverken nordmennene eller andre tidlige nybyggere i La Salle County fikk offisielt skjøte på landet de slo seg ned. Illinois var fortsatt et territorium, men fulgte systemet for å ta jord slik det var blitt praktisert i Kentucky siden 1810. Når en bosetter hadde slått seg ned på et stykke jord, fikk han rett til dette jordstykket. Den amerikanske kongressen vedtok jordlover på forskjellige tidspunkter. De som hadde bosatt seg på et stykke jord i ødemarken, og som i tillegg gjorde forbedringer, fikk en eksklusiv rett til å kjøpe jorda de bodde på for $1.25 pr. acre.[4]

Eiendomsspekulanten Joseph Fellows hjalp de norske å registrere jorda

I 1835 ble landkontoret i Chicago åpnet. De norske immigrantene var raske til å registrere jorda hvor de hadde slått seg ned. Da landkontoret åpnet i juni 1835, var både Joseph Fellows, lederen av Pulteney Eiendommer i New York, og Cleng Peerson til stede. Fellows hjalp de norske immigrantene med alle juridiske spørsmål rundt registreringen.

Den 15. juni registrerte Jacob Slogvig 80 acres og Gudmund Haukaas 160 acres i Rutland Township. Den 17. juni registrerte Cleng Peerson 80 acres for seg selv i Mission Township, og 80 acres for søsteren Carrie Nelson. Den 25. juni kjøpte Cleng ytterligere 80 acres jord. I Miller Township kjøpte Gjert Hovland 160 acres den 17. juni, og samme dag kjøpte Thorstein Olson 80 acres, og Nels Thompson (Thorson) 160 acres. Thorstein Olson kjøpte ytterligere 80 acres, som han solgte videre til Nels Nelson Hersdal den 5. september, men kjøpte nye 80 acres den 16. januar 1836.[5]

Det var eiendomsspekulanter som Joseph Fellows som karret til seg mesteparten av jorda under salget i 1835. I juni 1835 registrerte Fellows mer enn 5000 acres jord i Fox River-bosettingene i sitt eget navn.

Hvordan ble de norske kvitt gjelda på jorda i Kendall, New York?

De fleste norske immigrantene hadde fortsatt gjeld på jorda si i Kendall. Joseph Fellows visste nøyaktig hvor mye hver eneste norsk nybygger skyldte Pulteney Eiendommer. Det var han som hjalp dem ut av deres økonomiske forpliktelser. Slooperne hadde gjennom mange år lagt ned et betydelig arbeid med å felle trær, rydde jord, lede vannet vekk fra sumpland osv. På grunn av alt arbeidet nybyggerne hadde lagt ned, hadde eiendommene økt i verdi. Fellows sørget for at det ble tatt takst på eiendommene. Pulteney Eiendommer kjøpte dem tilbake, og gjelda ble trukket ifra. De pengene som ble til overs, brukte de norske til å finansiere flyttingen og reisen til Illinois. Noen hadde kanskje til og med litt penger igjen til nødvendige investeringer i sin nye eiendom i Illinois?

Ordningen de norske immigrantene fikk med Pulteney Eiendommer var ikke en spesialordning Fellows praktiserte spesielt for nordmennene. Det var en metode jordspekulanter brukte fra slutten av 1700-tallet og inn på 1800-tallet for å øke verdien av landområdene sine.[6]


[1] Ray A. Billington, “The Frontier in Illinois history”, Journal of the Illinois Historical Society, Spring 1950, vol. 43, No 1, s. 28-45.
[2] Elmer Baldwin, History of La Salle County Illinois. Its Topography, Botany, Natural History, History of the Mound Builders, Indian Tribes, French Explorations and A Sketch of the Pioneer Settlers of each Town to 1840, Rand McNally & Co, Chicago, 1877.
[3] James E. Davis, Frontier Illinois, Indiana University Press, Bloomington 1998.
[4] Paul W. Gates, “Tenants of the Log Cabin”, The Mississippi Valley Historical Review, Vol. 49, No. 1, June 1962, s. 3-31; Roy M. Robbins, “Preemption – A Frontier Triumph, The Mississippi Valley Historical Review, Vol. 18, No. 2, December 1931, s. 331-349; Paul Wallace Gates, “Southern Investments in Northern Lands Before the Civil War”, The Journal of Southern History, Vol. 5, No 2, May 1939, s. 155-185.
[5] A. E. Strand (ed.), A History of the Norwegians of Illinois, John Anderson Publishing Company, Chicago ca. 1905.
[6] Bernard Bailyn, The Peopling of British North America. An Introduction, Vintage Books, New York, 1988.

Rull til toppen