Familien Knudsen fra Karmøy fulgte Cleng Peerson til Texas høsten 1850

Den 16. mai 1850 kastet briggen «Favoriten» loss fra Stavanger. Blant de 191 emigrantene om bord var familien til Knud Knudsen fra Karmøy. Knud Knudsen var født i 1802, sønn av en husmann på Stangaland på Karmøy. Størstedelen av inntekten tjente han som smed.[1] I juni 1830 giftet han seg med 20 år gamle Anna Karine Olsdatter fra Sørstokke på Karmøy. Anne Karine og Knud Knudsen fikk tre barn. Ola og Knut Andreas fulgte med til USA.

Reisemålet var nær slekt i Fox River-dalen

Knudsen-familien skulle til Fox River i La Salle County, Illinois. To av Knuds eldre brødre bodde allerede der. Broren Halvor Knudson (født 1799) hadde immigrert til Kendall i New York så tidlig som i 1831. I 1834 var han med i den første gruppen som dro sammen med Cleng Peerson til Fox River. Han hadde amerikanisert navnet sitt til Oliver Canuteson. Oliver og kona Julia hadde tre barn, to gutter og en jente. I et brev til slektningene i Norge i 1837 skrev Oliver Canuteson at han eide 160 acres jord.

Under sitt besøk i Norge i 1842 hadde Cleng Peerson med seg brev fra brødrene i USA. Han besøkte Knud Knudsen i hans hjem nær Kopervik, Karmøy. Mange tiår senere, i et brev til Rasmus Anderson, datert Waco, Texas, 16. desember 1894, fortalte sønnen Ole Canuteson at Cleng hadde oppmuntret faren til å emigrere. «Min far og jeg rodde ham et kort stykke for å besøke en mann som hadde en sønn i Amerika.»[2] 

Anna Karina Knudson døde av kolera på siste delen av reisen

Vel framme i New York City sommeren 1850 reiste Knudsen-familien ført nordover med dampskip opp Hudson-elva til Albany. Derfra gikk turen vestover på Erie-kanalen til Buffalo, fulgt av sjøreiser over Erie- og Michigan-sjøene til Chicago. Underveis ble reisefølget rammet av kolera. Flere døde, deriblant moren Anne Karina Knudson. Kista fulgte med til slektningene i Fox River-dalen og her ble moren begravet.

Cleng Peerson var nettopp kommet tilbake til Fox River fra den lange reisen sin i Texas. Riktignok hadde Knud Knudsen med seg noe penger til å investere, men eiendomsprisene i Fox River-dalen var altfor høye for hans lommebok. Prisen på jord i La Salle County var mer enn ti ganger høyere enn da de første norske immigrantene kom dit i 1834. Jord ble solgt for $15 til 20 pr. acre.[3] I september 1850 giftet 18 år gamle Ole Canuteson seg med jevngamle Ellen Malene Endresdatter (Gunderson) fra Nordstokke på Karmøy, som hadde utvandret sammen med dem.

En entusiastisk Cleng Peerson overtalte Canuteson til å bli med til Texas

Oppmuntret av Clengs store entusiasme for den gode og billige jorda han hadde sett i Texas, besluttet Canuteson-familien seg for å bli med til Texas samme høst. Før familien dro fra La Salle County, ble etternavnet Knudsen amerikanisert til Canuteson, slik hans eldre brødre hadde gjort.

Den enkleste delen av reisen til Texas var dagene om bord i elvedamperen nedover Mississippi til New Orleans. En mindre dampbåt tok reisefølget vestover Red River til byen Shreveport, Louisiana. Herfra reiste følget videre med oksevogner som fraktet bagasje og barn. De voksne gikk til fots ved siden av. De fleste som var med i følget, valgte å bosette seg i Reiersen-kolonien i Henderson County. Men Cleng overbeviste Canuteson-familien om at de ville finne langt bedre jord, og et langt sunnere miljø helsemessig hvis de fortsatte videre nordover til Dallas County hvor familien Nordboe bodde.

320 acres jord ble kjøpt 20 km sør for Dallas

Canuteson-familien og Cleng Peerson bodde hos Nordboe-familien de første månedene etter ankomsten rundt jul og nyttår i 1850 mens Canuteson var på leting etter jord han likte. Han kjøpte 320 acres jord for tre dollar pr. acre ca. 20 km sør for Dallas og 8 km nord for tettstedet Lancaster. Cleng Peerson bodde i husholdet til Canuteson-familien i Dallas County de neste tre årene. Da Canuteson-familien flyttet til Bosque County i 1854, flyttet Peerson sammen med dem.

Unge Canuteson fant god jord i Bosque-dalen vest for Waco

På turen sørover langs Brazos-elva våren 1850 hadde Peerson sett mye god jord og en natur han likte. Han kom stadig tilbake til dette temaet de neste årene. Unge Ole Canuteson lyttet med interesse og sommeren 1852 bestemte han seg for å undersøke landet sør for Dallas nærmere. «I august 1852,» skrev Canuteson tretti år senere, «dro jeg sørover sammen med en mann med etternavnet Bryant for å finne fri jord, siden kongressen i Texas nettopp hadde vedtatt en lov hvor nybyggere som bodde på jorda de krevde retten til ville få 320 acres gratis.»[4] Indianerne var ikke så aggressive akkurat da og de to reduserte risikoen ved å ri sørover langs militærveien til Fort Graham og Fort Gates.

Canuteson-familien var ikke misfornøyd med jorda de hadde kjøpt i Dallas County. Den lovgivende forsamlingen i Texas vedtok en nybyggerlov som var mer gunstig enn loven fra 1845. Hvis en nybygger bosatte seg på fri jord, bodde der i tre år og foretok de forbedringer loven krevde, fikk han jorda gratis fra staten Texas. Seymour V. Connor karakteriserte den texanske jordloven som «den vestlige verdens første nybyggerlov».[5]

Flott jord og flott natur langs Neil’s Creek i Bosque County

Canuteson og Bryan forlot militærveien da de kom til nordsiden of Bosque-elva, en sideelv til Brazos. De møtte ikke folk på flere mil før de kom til nybygget til «den kjente pioneren Jewell Everett.» Neste morgen fulgte sønnen Francis Everett dem videre oppover Bosque-dalen. Da de kom til stedet hvor de første bygningene i gamle Clifton ble reist, møtte de «tre menn som hadde lunch – L.H. Scrutchfield, Jaspar Mabray, og en mann ved navn Bell, en svoger av Mabray, som nettopp var kommet fra øst-Texas for å finne god jord ved Bosque.» En samlet gruppe fortsatte oppover langs elva, krysset Meridian Creek og slo leir omtrent der hvor Meridian i dag ligger, hovedsetet i Bosque County.

Dagen etter besøkte de William McCurry, som nylig hadde slått seg ned oppe i skråningene langs Neil’s Creek. McCurry red sammen med dem opp langs Neil’s Creek og Meridian Creek og viste dem steder som ennå var ledige. «Jeg bestemte meg for å ta land langs Neil’s Creek, og reiste så til Waco hvor jeg engasjerte major Erath til å komme og måle opp landet jeg ville ha. Jeg så da at det var ledig land for mange flere bosettinger enn jeg hadde tenkt.»[6]

Ryktet om god jord i Bosque spredde seg til øst-Texas

Ryktet om den gode jorda og «det norske landskapet» spredte seg fra Dallas til den norske kolonien på Four Mile Prairie. Etter innhøstingen sommeren 1853 var det en gruppe norske immigranter som dro tilbake dit hvor Ole Canuteson hadde valgt seg 320 acres. Før utgangen av 1853 var grunnlaget lagt for det som ble Norse-kolonien i Bosque County.


[1] A Memorial and Biographical History of McLennan, Bell and Coryell Counties, Texas, Lewis Publishing Company, Chicago 1893.
[2] Rasmus B. Anderson, First Chapter of Norwegian Immigration (1821-1840). Its Causes and Results: With an Introduction on the services Rendered by the Scandinavians to the World and to Amerca, Madison, Wisconsin 1895.
[3] A Memorial and Biographical History of McLennan, Bell and Coryell Counties, Texas.
[4] Sitat fra William C. Pool, Bosque Territory: A History of an Agrarian Community, Chapparal Press 1964, s. 57.
[5] Thomas Lloyd Miller, The Public Lands of Texas 1519 – 1970, University of Oklahoma Press, Norman, Oklahoma, 1972; Seymour V. Connor, The Peters Colony: A History and Biographical Sketches of the Early Settlers, Texas State Historical Society, Austin, 1959.
[6] William C. Pool, Bosque Territory: A History of an Agrarian Community, Chapparal Press, Kyle, Texas, 1964.

Rull til toppen