Hedmark-dialekten dominerte i Bosque County, Texas, til langt inn i det 20. århundre

Romedal kirke juli 2020, med familiegrav for Furuseth Nordre. Erik Pedersen Furuseth hjalp sin søster Christine, “enken Dahl” i Bosque County, Texas, å rekruttere og signere arbeidskontrakter med mange ungdommer fra Romedal til Norse-distriktets gårder. De arbeidet ett år for reisekostnadene.

I 1887 bodde det 1958 norskfødte i Texas. Av disse bodde 1247 eller to tredjedeler i Bosque County og nabo-countyer. Flertallet hadde utvandret fra kommunene Løten, Stange, Romedal og Elverum i Hedmark. Sammenlignet med andre europeiske immigrantgrupper var det få norske i Texas.

Tyske, polske og tsjekkiske immigranter opprettet i langt større utstrekning sine egne skoler i Texas. Der ble det undervist på tysk, polsk eller tsjekkisk. De norske i Bosque County valgte å sende barna sine til offentlige skoler i nærheten, hvor undervisningen foregikk på engelsk.[1]

En strøm av emigranter fra Hedmark i 1870- og 1880-årene

Etter 1880 var det så mange nye norske immigranter i Bosque County at det ble lettere å opprettholde norsk språk og kultur. En norsk luthersk menighet med norsktalende prest ble opprettet i slutten av 1860-årene. Gudstjenesten foregikk på norsk. De norske i Bosque County opprettet aldri egne norske skoler. Men ved konfirmasjonsundervisningen før de ble konfirmert, måtte konfirmantene lære å lese og skrive norsk.

De norske klumpet seg sammen

Hver gang det kom en ny ungdom på arbeidskontrakt fra Hedmark til Bosque, ble folk kjent med hvordan det gikk med slekt og venner i Hedmark. De fikk vite hvem i nabolaget i Norge som hadde giftet seg og fått barn, hvem som var døde, hvem som gjorde det godt og hadde bygd nye hus osv.

Selv om de norske i Texas så på seg selv som texanere, hadde de fortsatt en sterk norsk identitet. I de norske settlementene og på gatene i Clifton og Cranfills Gap var hedmarksdialekten utbredt og de norske i Bosque hadde en klar bevissthet om sin egen norskhet. De var stolte over å bo i det countyet i Texas som hadde flest nordmenn. 

Det høyeste antall norske i Bosque County, Texas, mellom 1900 og 1910

I 1900 bodde det 17 390 innbyggere i Bosque County og i 1910 hadde innbyggertallet økt til 19 013. Hverken før eller siden har countyet hatt så mange innbyggere. Det har heller aldri bodd så mange med norsk bakgrunn i countyet som da. I Bosque ble det registrert 407 personer som var født i Norge, og 568 personer hadde foreldre hvor begge var født i Norge, totalt 975 personer.[2] Antall personer hvor én av foreldrene var født i Norge, ble ikke inkludert. Hvis det forutsettes at antall barn hvor én av foreldrene var norsk lå rundt gjennomsnittet for Texas, bodde det fortsatt rundt 1200 immigranter med norsk bakgrunn i Bosque County i 1910.

4445 nordmenn bodde i Texas i 1910

I 1910 var det 4445 nordmenn i Texas som var født i Norge eller hadde norske foreldre. De utgjorde 0,7 prosent av innvandrerne i staten. Etter 1900 var det en klar og tydelig tendens i retning av at norske søkte mot tettsteder og byer for å finne arbeid. Den nærmeste større byen var Waco i øst. I 1910 bodde det 168 nordmenn i McLennan County og av dem bodde 148 i Waco. De som fortsatt hadde som mål å bli farmere med selveid farm, mente de hadde best muligheter i Hamilton County i sørvest.

Gode jernbaneforbindelser siden 1882

Siden 1882 hadde Gulf-, Colorado- og Santa Fe-jernbanen gått gjennom Bosque-dalen fra Galveston ved Mexico-gulfen til Fort Worth og Dallas i nord. Det var gode kommunikasjoner nordover til storbyene Dallas og Fort Worth, og sørover til Galveston og Houston, dersom folk var villige til å reise så langt for å finne arbeid. Fra den gang til i dag har det alltid vært mange fra Bosque County med norsk bakgrunn i Dallas-Fort Worth-området.

Mange norske fra Bosque søkte arbeid i Houston-området i kjølvannet av det enorme oljefunnet på Spindletop i 1901. Houston Ship Channel ble også bygd i denne perioden, samt et stort antall av raffinerier og kjemiske fabrikker.

Nordmenn giftet seg med nordmenn

Ifølge klassisk assimilasjonsteori er den beste testen på full assimilering at immigrantbarn gifter seg utenfor egen etnisk gruppe. Vanligvis skiller førstegenerasjonsimmigrantene seg tydelig ut fra storsamfunnet hvor de bosetter seg. I andre og tredje generasjon deltar immigrantene stadig mer i storsamfunnets politiske, økonomiske og kulturelle prosesser.

Fram til 1900 og i de tre første tiårene av det 20. århundre var hovedregelen at norske menn i Texas giftet seg med norske kvinner. Noen ganger hadde begge immigrert fra Norge. Det hendte også at andre eller tredje generasjons immigranter giftet seg med hverandre eller med en førstegenerasjonsimmigrant.

I enkelte tilfeller var det nok slik at sosiale klasseskiller i Norge ville ha gjort det vanskelig for mange å gifte seg med hverandre. Selv om slekten til den ene kom fra Aust-Agder eller Rogaland og den andre fra Romedal i Hedmark, hadde de samme språk, kultur og religion. Det var tross alt bedre at en datter eller sønn giftet seg med en sønn eller datter som kom fra en husmannsplass i Norge, enn at de giftet seg med amerikanere!

Lenge uaktuelt å gifte seg med amerikanere

Ekteskap på tvers av etnisitet er et uttrykk for at graden av sosial og etnisk distansering mellom etniske grupper etter hvert viskes ut og forsvinner.[3] Norske ungdommer ble kjente med amerikanske ungdommer på samme alder i skolen og ulike typer sosiale aktiviteter. Når spørsmålet dukket opp om hvem de norske kunne tenke seg å gifte seg med, eller hvem foreldrene ville foretrekke, var feller etnisitet og religion lenge avgjørende.

Å gifte seg med barn av tyske foreldre ble etter hvert akseptert

Fra slutten av 1880-årene kom det mange tyske immigranter eller barn av tyske immigranter til Bosque County. De bosatte seg på prærien på nordsiden av Bosque-elva. Avstanden fra Norse til Womack langs Highway 219 gjennom Clifton var drøye 20 kilometer. Tyskerne var ikke nære naboer med nordmennene, men begge gruppene møtte hverandre i Clifton på handledager.

De fleste tyskerne var ortodokse lutheranere, og det var også de norske menighetene. Etter at de tyske begynte å sende barna sine til Clifton College, hvor norske ungdommer var i flertall, skjedde det som ofte skjer når ungdom i gifteferdig alder går på skole sammen. De ble kjent med hverandre, ble kjærester, og noen ganger endte det med at de giftet seg med hverandre.

Hverken norske eller tyske mødre var særlig begeistret for at barna begynte å «date» fremmede. Men både nordmenn og tyskere var kjent for å være driftige bønder. De hadde også samme religion. Etter 1900, da norske begynte å gifte seg med andre utenfor egen etnisitet, er giftermålene mellom norske og tyske mest iøynefallende.

Framtiden lå utenfor Bosque County

Mange norske immigrantforeldre i Bosque County etter 1900 var seg fullt bevisst at barna, når de ble voksne, måtte flytte ut dersom de skulle ha håp om interessant og godt betalt arbeid. Den beste investeringen foreldrene kunne gjøre for sine barn var å sørge for at de fikk anledning til å ta høyere utdanning. Det var ingen framtid i jordbruket, heller ikke for flertallet av innbyggerne i Bosque County.

Sønner og døtre ble mer urbanisert enn det foreldrene hadde vært

Fram mot 2. verdenskrig ble norsk-texanere stadig mer assimilert. Sosialt var det snarere en fordel enn en ulempe å fornekte det norske og arbeide hardt for å få vekk hedmarksdialekt og norsk aksent når de snakket engelsk.[4]

Norsk-texanerne holdt ikke på etnisiteten sin like sterkt og like lenge som tysk-texanere, polsk-texanere og tsjekkisk-texanere. En hovedgrunn til det var at de aldri var så mange på samme sted som de nevnte europeiske gruppene. Det er ikke desto mindre forbausende og interessant at norske immigranter i Texas holdt så lenge på den norske etnisiteten som de faktisk gjorde.


[1] T. Lindsay Baker, The First Polish Americans, Texas A&M University Press, College Station, Texas, 1979; Carlos Kevin Blanton, The Strange Career of Bilingual Education in Texas, 1836-1981, Texas A&M University Press, College Station, 2004; Alwin Lawrence Bronstad, The History of Education in Bosque County, Texas, Bosque Memorial Museum Press, Clifton, Texas, 2004; Estelle Hudson og Henry R. Maresh, Czech Pioneers of the Southwest, South-West Press, Dallas, 1934; Glen E. Lich, The German Texans, Institute of Texan Cultures, San Antonio, 1996; Robert L. Skrabanek, We’re Czechs, Texas A&M University Press, College Station, Texas, 1988; Matthew D. Tippens, Turning Germans into Texans, 2000.
[2] Thirteenth Census of the United States Taken in the Year 1910, Volume 3, Population 1910, Washington D. C., 1913, s. 779, 799, 806.
[3] Milton M. Gordon, Assimilation in American Life, 1964; Richard Alba og Victor Nee, Remaking the American Mainstream: Assimilation and Contemporary Immigration, Harvard University Press, Cambridge, Mass., 2003.
[4] Gunnar Nerheim, I hjertet av Texas. Den ukjente historien om Cleng Peerson og norske immigranter i Texas, Fagbokforlaget, Bergen 2020, kapittel 14 og epilog.

Rull til toppen