Norsk fjortenåring fange hos Comanchene

Ole T. Nystel skrev ned beretningen om de tre månedene han var fange hos Comanchene i 1867.

Lørdag formiddag, den 20. mars 1867, kom Carl Questad kjørende med vogn inn på gårdsplassen hos naboen Terje T. Nystøl i Norse-distriktet i Bosque County, Texas. Han var på vei til noen sederskråninger lenger vest for å finne stokker til gjerdestolper. Terje Nystøl, født i 1822 i Seljaas, Åmli, utvandret med foreldrene i 1850. Han giftet seg i 1851 i Henderson County, øst-Texas, med Signe Knudson, datteren til Salve Knudson.

Deres første barn, Ole T. Nystøl, ble født 4. januar 1853. Ekteparet fikk også to jenter før Signe døde i 1861. Familien flyttet til Van Zandt County, slik så mange andre norske immigranter gjorde. I 1865 giftet Terje seg igjen med Gunnor Grann, som var født i Gran, Vang i Hedmark. Nystøl-familien flyttet vest til Norse-kolonien i Bosque County i 1866.

Overrasket av en gruppe Comanche-indianere

Kunne 14 år gamle Ole T. Nystel tenke seg å bli med Questad og hogge sederstolper? De to fortsatte i ro og mak med hest og vogn ca. åtte km. Nystøl ble igjen rundt vogna mens Questad gikk for å finne et lagelig sted å begynne. Plutselig hørte Nystøl en ukjent lyd, så opp, og så to indianere i full krigsmaling. Indianerne oppdaget ham i samme øyeblikk som han oppdaget dem. De utstøtte «skrekkinnjagende skrik, og sprang imot meg. De så for meg ut som djevler som nå var kommet for å ta meg og jeg innbilte meg at det kom flammer ut av gapet deres».»[1]

Nystøl ble fange, Questad slapp unna

Nystøl begynte å løpe alt han var kar om, men ble truffet av en pil i høyre lår rett over kneet. Pilen gikk rett igjennom og kom ut på andre siden. Han falt, en av indianerne rettet en pistol imot ham, og med det var flukten over.

Questad begynte å løpe samtidig med Ole.Rett foran ham var det en skrent med en høyde på mer enn femten meter. Uten å nøle hoppet Questad først ned på en hylle og så videre helt ned uten å få alvorlige skader. Indianerne fortsatte jakten og skjøt etter ham flere ganger. Et av skuddene traff ham i armen. Nystøl visste ingenting om dette før han ble fri og var hjemme igjen.  

Questads blodige tilstand og ville utseende skaket opp de første han møtte etter at han var i sikkerhet. En gruppe menn ble trommet sammen. De fulgte indianersporet, men mistet det etter noen kilometer. De vendte hjem igjen uten å kunne redde Ole.

Pil gjennom låret

Det var seks indianere i gruppen. Tre av dem hadde vært opptatt med å tilberede hestekjøtt da de oppdaget og tok Ole til fange. «Comancher! Hvilket fryktelig navn. Synonymt for alt som er grusomt og barbarisk. Hvilken terror dette navnet utløste hos nybyggerne. Nå var jeg et hjelpeløst offer blant disse monstrene i menneskeskikkelse,» skrev Nystøl i 1888. Han hadde store smerter der hvor pila sto fast i låret. For å pine ham og forsterke smertene kom en av indianerne jevnlig bortom og vred på pilen i låret. Indianerne pisket ryggen hans til den var helt blodig. Flere ganger fyrte de av en pistol så nær hodet hans at patroner og krutt fløy hans. Han fikk kruttsår og var til slutt helt vansiret i fjeset.

Nystøl ble plassert på et beinrangel av en hest uten sadel. Indianerne red i nordvestlig retning. Etter ca. 5 km dukket en hvit mann og sønnen opp. Da de fikk øye på indianerne, sprang de for livet inn i et tett kratt. Her bandt de muldyrene og gjemte seg. Mannen unnslapp med et sår i den ene hånden. Muldyrene tok indianerne med seg. Rett før solnedgang møtte indianerne en neger som kjørte en vogn. Han løp mot indianerne og ba for livet. Først virket det som om de ville spare livet hans, skrev Nystøl, men blodtørsten vant. De stakk ham i hjertet. Han sank til jorda og den eneste lyden de hørte var dødsrallingen. En av indianerne stakk spydet sitt igjennom ham og det kom ut av brystet på forsiden. De skalperte ham ikke og viste med grynt og tegn til Nystøl sin avsky for å ta skalpen til en svart mann. De pekte på Nystøl hode, og lot ham forstå at hans blonde hår var mye finere. Han ble kommandert til å le av drapet. Neste gang var det nok hans tur, tenkte Nystøl.

Aldri av hesten på fem døgn

Indianerne fortsatte nesten uten stopp i fem netter. Nystøl var aldri av hesten unntatt når han ble løftet fra en hest til en annen. Om ettermiddagen den femte dagen kom de til et fjell i Stonewall County hvor indianerne hadde gjemt våpen, et telt, tepper etc. Avstanden fra stedet i Meridian-dalen hvor Nystøl ble tatt til fange og til Double Mountains var ca. 350 km. Dette var hovedruten deres når de var på raid blant nybyggerne i countyer vest for Waco.

Ni dager etter at han ble fanget, fikk han for første gang vanlig mat igjen. Indianerne fortsatte i nordvestlig retning over Staked Plains eller Llano Estacados. Etter tre uker på hesteryggen så Nystøl for første gang en indianerleir. I leiren ble han satt til å passe på hestene, bære vann og hente brensel. Det hendte også at han deltok i hestekappløp og bøffeljakt.

Han fulgte indianerne fra leir til leir

Med jevne mellomrom flyttet indianerne til en ny leir. Tanken om å rømme var alltid øverst i bevisstheten. En bekmørk kveld da det truet med regn grep Nystøl muligheten. Han beveget seg så stille han kunne og fikk tak i en av de raskeste hestene. Kort tid etter at dagslyset kom, så han indianerne komme bak seg. Da de nådde fram, begynte Nystøl å le av full hals. «Jeg oppførte meg som om jeg hadde gjort en stor spøk for å ta noe av kanten av raseriet deres. De spurte meg om jeg prøvde å rømme, og mitt eneste svar var å fortsette å le, siden jeg hadde lært at det var den beste metoden for å forhindre at de gjorde meg noe.»

Etter denne hendelsen fikk Nystøl følelsen av at indianerne kunne tenke seg å bli kvitt ham. De visste de kunne få penger for ham hvis de tok ham med til en handelspost eller en indianeragent. Mens indianerne oppholdt seg ved Big Bend i Arkansas-elva, brakte de Nystøl til nærmeste handelsstasjon i nærheten av Smoky Hills i Kansas. Etter en del diskusjon om prisen ble det enighet om at handelsmannen skulle betale $250 som skulle betales i form av tepper, tobakk, mel og sukker og kanskje noe kontanter.

Indianeragenten, oberst Leavenworth i Kansas, arrangerte hjemreisen

En uke etter at han ble kjøpt fri, flyttet handelsmannen til Council Grove i Kansas. Etter en viss tid fikk indianeragenten, oberst Jesse Henry Leavenworth, høre om Nystel. Leavenworth var blitt utnevnt til indianeragent i Kansas i 1864 med hovedoppgave å prøve å få Cheyenne-indianerne, Kiowa- og Comanche-indianerne til å holde fred med hverandre.

Oberst Leavenworth organiserte hjemreisen for Nystøl. Han reiste med et av hærens vogntog gjennom indianerterritoriet til Fort Washita på grensen mot Texas, en tur på mer enn 600 km. Herfra fikk han være med noen oksevogner 80 km sørover til Sherman i Texas, nord for Dallas. Han fortsatte til fots gjennom Dallas og endte opp i Milford. Her ble han liggende til sengs alvorlig syk. Turen fra Sherman til Milford var 180 km.

Hjemme igjen etter 6 måneders fangenskap hos Comanchene

«Jeg hadde vært der rundt en uke og begynte å komme meg fra sykdommen da noen jeg kjente godt fra tidligere, herrene K. Hanson og Y. og K. Grimland, stoppet opp utenfor rommet mitt og spurte om veien til Hillsboro i Hill County.” Da han så dem, var han rask til å komme seg ut på gaten og gi seg til kjenne. De tre nordmennene betalte regningen hans og dro videre til Hillsboro og Clifton. Fra Hillsboro var det bare ca. 40 km hjem til farmen.

Sammenlignet med mange andre slapp både Carl Questad og Ole T. Nystøl billig ifra det. Ingen av dem ble drept. Ole T. Nystøl var faktisk ikke fange hos comanchene i mer enn tre måneder.

I 1888, to tiår etter at han ble tatt til fange, skrev Ole T. Nystøl sin fortelling om fangenskapet. Fortellingen følger et velkjent mønster om «å være fange hos indianerne». I mange tilfeller levde hvite som ble tatt til fange, resten av livet hos indianerne, eller de ble drept eller døde av sykdom på veien til eller i indianerleirer. Unntaksvis, etter måneder eller år, klarte enkelte hvite fanger å rømme og finne veien tilbake til hvite nybyggerområder. Andre ganger ble fangene kjøpt fri av handelsmenn som handlet med indianerne, eller de ble satt fri som en del av en fredsavtale mellom hvite og indianere. Historiene de kunne fortelle om livet som fange blant indianerne fikk håret til å reise seg hos vanlige amerikanere som bodde trygt lenger øst. Frigjorte fanger ble ofte oppfordret til å skrive sin fortelling om livet sitt blant indianerne.[2]


[1] Denne sterkt forkortede fortellingen og alle sitater er fra Lost and Found or Three Months with the Wild Indians. A Brief Sketch of the Life of Ole T. Nystel Embracing his Experience While in Captivity to the Comanches and Subsequent Liberation from Them, Dallas 1888, gjenopptrykk Bosque Museum, Clifton 1994. En atskillig lengre versjon finnes i kapittel 11 i Gunnar Nerheim, I hjertet av Texas. Den ukjente historien om Cleng Peerson og norske immigranter i Texas, Fagbokforlaget, Bergen, 2020.
[2] Frederick Drimmer (red.), Captured by the Indians. 15 Firsthand Accounts, 1750–1870, Dover, New York, 1961.

Rull til toppen