Artikler om norske immigranter til Texas og det samfunnet de ble en del av.
I gruppen emigranter som dro fra Åmli i 1846 var også tjuefire år gamle Aslak Nelson Smeland fra Smeland-gården i den øvre enden av Gjøvdal, vest for Åmli og nord for Tovdal. Aslak var nest eldste sønn.[1] Selv om han ikke hadde fått større skolegang, var han en kløpper i regning og skriving. Før han […]
Aslak Nelson fra Gjøvdal i Åmli prestegjeld Les mer »
Cleng Peerson fikk kolera sommeren 1849, men overlevde. Han forlot den svenske sekten i Bishop Hill og søkte rekonvalesens blant venner i Fox River i La Salle county. Høsten 1849 bestemte han seg for å reise til Texas i håp om å kunne finne et godt sted for en ny norsk koloni der. Peerson visste
Cleng var første gang i Texas i 1849/1850 Les mer »
Salve Knudson ble født på den avsidesliggende gården Kasim i Øvre Ramse i Tovdal, Åmli prestegjeld, i september 1803. Gården hadde vært i familiens eie i generasjoner. I 1826 overførte faren gården til Salve. Fire år senere, i april 1830, giftet han seg med 22 år gamle Asborg Kittelsdatter. Hun var født i 1808 og
Mannen med «Amerika-feber» – Salve Knudson fra Åmli prestegjeld Les mer »
Den 16. mai 1850 kastet briggen «Favoriten» loss fra Stavanger. Blant de 191 emigrantene om bord var familien til Knud Knudsen fra Karmøy. Knud Knudsen var født i 1802, sønn av en husmann på Stangaland på Karmøy. Størstedelen av inntekten tjente han som smed.[1] I juni 1830 giftet han seg med 20 år gamle Anna
Familien Knudsen fra Karmøy fulgte Cleng Peerson til Texas høsten 1850 Les mer »
For de norske immigrantene i Bosque County var angsten for indianerangrep atskillig mer reell enn slavespørsmålet. De likte slett ikke slaveriet, men ingen blant dem eide slaver og ingen av dem hadde penger til å kjøpe slaver for, selv om de kunne ha ønsket det. Folk som Wærenskjolds i øst-Texas eide slaver, men selvforsyningsbøndene i
Mer bekymret for indianerraid enn slaveriet Les mer »
De norske immigrantene i øst-Texas, men også i Bosque County lenger vest, var seg i høyeste grad bevisst at de hadde bosatt seg i en slavestat. De hadde et uavklart forhold til slaveriet. Temaet ble sjelden eller aldri kommentert i brev hjem til Norge. Immigrantbrevene konsentrerte seg om de nære ting – hvordan det gikk
Om slaveriet i Texas Les mer »
De norske immigrantene som kom til Bosque i mars og april 1854 gledet seg over landskapet. Våren var i full blomst, og mange steder var markene omtrent helt dekket av bluebonnets, en liten blå og hvit lupin, ispedd indiansk paintbrush.[1] Det som virkelig hastet, var å få sådd korn og plantet mais slik at de
Selvforsyning i Bosque før borgerkrigen Les mer »
I 1850 emigrerte familien Grimland med åtte barn fra Åmli sogn i Aust-Agder. De første femten årene i Amerika bodde de i øst-Texas, men dro etter borgerkrigen sammen med mange andre familier til Bosque County. Kittel Grimland, 38 år gammel, og kona Liv Grimland, 40 år gammel, krysset sammen med barna Atlanteren med seilskipet «Arendal»
Familien Grimland fra Aust-Agder i øst-Texas og Bosque Les mer »
Lørdag formiddag, den 20. mars 1867, kom Carl Questad kjørende med vogn inn på gårdsplassen hos naboen Terje T. Nystøl i Norse-distriktet i Bosque County, Texas. Han var på vei til noen sederskråninger lenger vest for å finne stokker til gjerdestolper. Terje Nystøl, født i 1822 i Seljaas, Åmli, utvandret med foreldrene i 1850. Han
Norsk fjortenåring fange hos Comanchene Les mer »
I et brev til svigerforeldrene i Romedal, Hedmark, i desember 1871 fortalte Hendrik at han tenkte seg en tur til Norge neste sommer.[1] I følge familiehistorier for Dahl-familien kom folk fra mils omkrets for å høre ham fortelle «om det fantastiske landet Amerika», og mange bestemte seg for «å reise sammen med Hendrick når han
Hendrik Dahl var hjemme i Norge for å rekruttere arbeidere i 1871/1872 Les mer »